Ikke overraskende er det helsearbeidere som er vinnerne på fremtidens arbeidsmarked. Men de er ikke de eneste.
Endret: 23.08.2011 kl. 09:28
Mange tusen studenter har nå inntatt landets utdanningsinstitusjoner. En god del av dem har valgt feil forteller ekspertene til adressa.no.
Arbeidsmarkedet i Norge kommer nemlig til å endre seg en god del de neste fem til ti årene. Den mye omtalte eldrebølgen vil blant annet ha stor innvirkning.
- Studenter velger for spennende fag
For å ta det negative først, så kan humanister og samfunnsvitere se mørkt på fremtiden.
- Studentene bør tenke vel så mye på de 30 årene de skal jobbe som de fem årene de skal studere, sier Camilla Tepfers i trendbyrået Infuture.
Hun tror flere velger studier og fag de syns er artige fremfor de som er nyttige. Det kan vise seg å bli en utfordring når studentene senere skal ut i arbeidslivet.
- Dessverre velger relativt sett for mange en del spennende utdanninger som for eksempel litteraturfag og mediefag. Mange vil gjerne også studere det man oppfatter som kreative fag og velger derfor praktisk-estetiske fag. At vi trenger kreativitet i næringslivet er åpenbart, men studentene bør ikke bare gå for de klassiske kreative fagene, sier Tepfers.
Hun får støtte fra regiondaldirektør i Manpower, Solveig Finboe.
- Det ser ikke ut til at alle samfunnsviterne og humanistene som får brukt utdannelsen sin direkte. Det samme gjelder alle de med medieutdanning, i alle fall her i Midt-Norge. Så lenge hovedkontorene ikke blir lagt hit, så blir det vanskelig å få brukt utdannelsen sin her, sier hun.
Er du enig med ekspertene? Diskutér saken under!
Finboe tror også den generelle kompetansen er på vei ut. Fremtidens arbeidsmarked krever spisskompetanse og spesialisering.
- Alle støtteoppgavene er på vei bort. Før hadde vi veldig, veldig mange sekretærer. Det har vi ikke lenger. Nå må de i tillegg kunne for eksempel økonomi, sier hun.
Og vinnerne er...
Dermed kan det se ut som NTNU Dragvoll-studentene er taperne. Vinnerne finner man heller på Gløshaugen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og på St. Olavs Hospital.
Eldrebølgen vil prege arbeidsmarkedet. Færre vil være i arbeidsfør alder, og flere vil da trenge pleie og hjelp.
Se liste over vinnerne og taperne nederst i artikkelen!
- Vi trenger en hel masse helsearbeidere, og vi trenger folk som kan kombinere teknologi og helse. Ikke bare innenfor medisin, men også innenfor omsorgstjenester, sier Camilla Tepfers.
Videre peker hun på Norge som energinasjon og behovet for å skape mer fornybar energi i Norge og i verden. En tredje trend er tjenesteyting.
- Allerede står tjenesteyting for over 60 prosent av BNP i Norge, og er dermed større enn oljesektoren. Vi trenger i fremtiden mer innovasjon for eksempel innenfor offentlig sektor. Altinn er et eksempel på en slik innovativ tjeneste, sier hun.
Tannlegene er for gamle
- Vi har gjennomført en undersøkelse hva det lønner seg å studere. Den viser at vi trenger folk innenfor oppvekst, helse, økonomi, ingeniørfag og it, sier Solveig Finboe i Manpower.
Seksjonssjef i Nav, Hans Kure, ser helst i et noe lenger perspektiv på ti til tjue år. Der ser han mye av det samme som de andre ekspertene. Befolkningen blir eldre, færre er i arbeidsfør alder og det vil bli større behov for høyere utdanning.
- Særlig vil det være stort behov blant helsefagene. For det første fordi befolkningen blir eldre, men også fordi stadig flere sykdommer kan helbredes, sier Kure.
Etterspørselen vil være stor både for sykepleiere, leger og tannleger. Sistnevnte er et eksempel på en yrkesgruppe hvor gjennomsnittsalderen er høy. Det samme gjelder ingeniører og lærere.
- Dermed blir det et stort erstatningsbehov, sier Kure.
Førskolelærere har derimot en langt lavere gjennomsnittsalder, og vil dermed ikke ha like stort erstatningsbehov. For denne gruppen har den store utbyggingen av barnehager de senere årene ført til stor etterspørsel etter ny arbeidskraft.
Et lite håp for samfunnsviterne
Kure er derimot uenig med ekspertene i at samfunnsviterne kommer til å få det vanskelig.
- Mange har utdannet seg innenfor samfunnsfag, og det har vist seg at det er en rekke yrker de kan gå inn i, sier han.
På det mer generelle plan, vil alle studenter som får gjennomført utdannelsen ha en god mulighet for å lykkes på fremtidens arbeidsmarked.
- Man må fullføre utdanningen, og gjerne en fagutdanning. Da står man sterkt på arbeidsmarkedet, sier Kure.
Vinnerne:
- Helsearbeidere (Leger, sykepleiere og tannleger)
- Ingeniører
- Tjenesteytere
Taperne:
- Humanister
- Medieutdannede
- Samfunnsvitere
Diskuter denne saken
Innsendt av guddi, 30.08.2010 21:41:32
jeg synes denne artikkelen virker som tom synsing. og mangler kilder.
Innsendt av Eirin Orum, 25.08.2010 00:49:32
Hvor er lenka til den tilsvarende artikkelen skrevet for fem år siden, og 12, og 20...
Hvis artikkelen skal være bare litt pålitelig må de som laget den vise til at deres forrige spådommer holdt stikk, ellers vil jeg gå ut fra at min gjetning om framtida er like god som deres.Innsendt av Trives, 24.08.2010 13:28:30
Dette er det største tullet jeg har hørt. Man skal ikke velge studier etter hva som er smart, man skal velge studier ut i fra hva man har lyst til, og det som gjør en lykkelig. Det er kun ved å velge en studieretning og et yrke som man trives med dag ut og dag inn, i medgang og motgang at man vil bli en vinner.
Kategoriserer vi vinnere og tapere i dette samfunnet ut i fra hvem som vil få den mest fasjonable jobben, den best lønnede stillingen og den jobben som er lettest tilgjengelig på markedet? Vil ikke en person som må kjempe seg gjennom systemet, gå en alternativ rute, sprenge grenser, kjøre omveier, jobbe hardt for å nå målet og deretter få jobbe med det en trives med, føle seg som en større vinner?Det er mange måter og lykkes på i livet, penger og en økonomisk høy stand høster ingen glede alene. Det å lære seg til å sette pris på de små tingene i hverdagen gir en større glede enn all verdens penger og goder. Ta heller utfordringene og omveiene. Lev gjennom motgang, for den vil gjøre deg sterkere. Tro på det du gjør, og gjør det fullt ut. Trivsel og glede gjør deg til en vinner!Innsendt av Herr Ingeniør, 24.08.2010 12:23:48
Ventet på denne artikkelen her. Takk Adressa. Den burde vært obligatorisk lesestoff for alle bohemer på VGS ;)
Innsendt av H MA, 24.08.2010 12:20:01
Jeg brenner egentlig mest for historie. Men undersøkte litt arbeidsmuligheter, og kom frem til at jeg fort kunne ende opp som lærer. Det ville jeg ikke.
Så jeg endte med å ta juss, og fikk en utrolig spennende og utfordrende jobb. Og på fritiden kan jeg kose meg med historiebøker, eller skrive artikler for tidsskrift. Å følge hjertet er et greit utgangspunkt. Men man bør alltid huske at man har et liv utenom jobben, og man kan fint fylle fritiden med glødende interesser. Utdanning bør være en balanse mellom interesse for feltet og muligheten for en jobb du kan trives i.Innsendt av AM, 24.08.2010 10:53:22
Tror at de som velger humanitære fag, media og kommunikasjon, litteratur har for store forventninger til hva jobben etterpå kan bringe. Dessverre havner disse ofte i stillinger (som de nok er kvalifisert og utdannet til) som de ikke så for seg i utgangspunktet. Har sett flere som har blitt svært skuffa i ettertid, det var liksom ikke på denne hyllen de hadde tenkt å havne når de valgte sine spennenede utdaninger. Selv har jeg valgt en teknologisk utdanning og har fått jobber som er utrolig mye mer spennende enn jeg faktisk hadde sett for meg i utgangspunktet; kreative og utfordrende
Innsendt av gavin, 24.08.2010 09:23:21
Man bør alltid følge hjerte ved valg av utdanning. Om man ikke brenner for det man driver med, holder man ikke lenge i en jobb uansett!! Da har det lite å si hva dagens analytikere sier kommer til å skje.. Om man vil, finner man ALLTID en vei.
Personlig begynte jeg på it-utdanning rett etter internett-bobla sprakk for ca 10 år siden. Jeg var spådd små sjanser i framtiden, men da jeg var ferdig med utdanningen 5 år senere kunne jeg vasse (og gjør det fremdeles) i jobbtilbud. Ting forandrer seg raskt (se bare på økonomien de siste 3 årene), så jeg vil ikke stole på denne artikkelen når jeg skal finne ut om jeg har valgt rett utdanning eller ikke!Innsendt av gavin, 24.08.2010 09:21:30
Man bør alltid følge hjerte ved valg av utdanning. Om man ikke brenner for det man driver med, holder man ikke lenge i en jobb uansett!! Da har det lite å si hva dagens analytikere sier kommer til å skje.. Om man vil, finner man ALLTID en vei.
Personlig begynte jeg på it-utdanning rett etter internett-bobla sprakk for ca 10 år siden. Jeg var spådd små sjanser i framtiden, men da jeg var ferdig med utdanningen 5 år senere kunne jeg vasse (og gjør det fremdeles) i jobbtilbud. Ting forandrer seg raskt (se bare på økonomien de siste 3 årene), så jeg vil ikke stole på denne artikkelen når jeg skal finne ut om jeg har valgt rett utdanning eller ikke!Innsendt av Pivotal, 24.08.2010 08:57:49
Dette er jo snakk om høyere utdanning og ikke reletert til Medier og Kommunikasjon. Medier og Kommunikasjon kan fremdeles være et flott springbrett videre for en del viktigte utdannelser som markedsføring, markedskommunikasjon, osv. Tre år med medier gir jo generell studiekompetanse og dermed kan du jo gå hva du vil.
Jeg vil tro det som er de største taperne blant medieutdannelsene er Medievitenskap og lignende ettersom det er svært lite yrkesspesifikke i utgangspunktet og mange har dem. Med andre medierettede utdannelser som Journalist og lignende så kan det gå fint det, men da må man ha talent og jobbe hardt.Innsendt av DM, 24.08.2010 02:56:59
Jepp! jeg gjorde den store tabben ved å gå Medier & kommunikasjon. Enda nå, 3 år etter, har jeg fortsatt ikke vært i nærheten av noe media-yrker. Burde ha tatt noe annet så klart, men der å da visste jeg ikke hva jeg skulle bli. Jeg tok en sjangse og det gikk dårlig. I ettertid ser jeg hvor lite informasjon om videre utdanning (utdanning som krever universitet/høyskole utdanning) man får, når man søker første gang på videregående skoler. Her burde det helt klart ha vært mer å støtte seg til om man er i tvil.
