- Det har hendt at jeg har tatt bort en master eller to fra CV-en min for å slippe snakk om at jeg er overkvalifisert. Selv om jeg ikke helt skjønner problemet med å være det, sier Vijay Prabhugaonkar til Aftenposten.no.

Prabhugaonkar kom til landet i 2003 med to mastergrader fra Indias beste universitet i ryggsekken. Mandag skrev Aftenposten at innvandrere med høy utdanning tjener mye mindre enn nordmenn.

Prabhugaonkar fortalte blant annet at han tror mange innvandrere sliter med å få jobber der de får brukt utdannelsen sin. I Norge spedde Prabhugaonkar på med ytterligere én master fra BI.

- Jeg ville vise at jeg hadde kapasitet til å skaffe meg en master i Norge også, og at jeg hadde kompetanse på norske forhold, utdyper han.

Deretter havnet Prabhugaonkar i en jobb som ikke hadde noe med utdannelsen hans å gjøre. I dag er Prabhugaonkar tjeneste- og utviklingsansvarlig i Bring International.

Vanlig å skjule utdannelse

Han er ikke den eneste som har «pyntet» på CV-en ved å fjerne mastergrader, skal vi tro Loveleen Brenna. Hun er leder for organisasjonen Seema, som jobber for økt mangfold i arbeidslivet.

- Mange arbeidssøkere sier til oss de enten har fjernet eller vurderer å fjerne deler av utdannelsen fra CV-en sin. Hvis man får beskjed av en mulig arbeidsgiver om at man er overkvalifisert, blir neste utvei å dysse ned kompetansen sin, sier Brenna.

At søker er overkvalifisert, er en av de vanligste grunnene som arbeidsgiver oppgir når de lar være å ansette innvandrere, ifølge Brenna. Andre vanlige grunner er at de ikke kan språket godt nok, og at de mangler relevant yrkeserfaring.

- Det er en ond sirkel. Siden de ikke får jobb, velger de ofte å studere videre. Dermed ender de opp som overkvalifiserte. Dersom de velger en irrelevant jobb, får de beskjed om at de mangler relevant erfaring innen faget sitt, sier Brenna.

Velger søkere med norske navn

Videre peker hun på at flere mastergrader egentlig bare er en stor styrke.

- Det blir ikke verdsatt høyt nok. Arbeidsgivere burde hatt bedre kjennskap til hvordan de brukte kompetansen. De har ikke bare flere mastergrader, men kan også flere språk og har flere perspektiver. Ledere må vite hvordan de skal få frem ulike menneskers kompetanse og hvordan de leder et mangfoldig miljø, sier Brenna.

Arnfinn Midtbøen jobber på Institutt for samfunnsforskning. Han har sett på hva som skjer med arbeidssøkere med utenlandske navn kontra arbeidssøkere med norske navn.

- Når man har like god utdannelse, viser forskningen at søkere med utenlandske navn har mindre sjanse til å bli kalt inn til intervju, sier Midtbøen.

- Dersom det stemmer at man som innvandrer stemples som «overkvalifisert» når man har veldig høy utdannelse, er det alvorlig. Det gjelder både for arbeidssøkerne selv, og for norske arbeidsgivere som går glipp av verdifull kompetanse, sier Midtbøen.

Verdien av utdannelse synker

Sharmin Ahmed (32), som Aftenposten også skrev om mandag, er ansvarlig for mangfold og integrering i Posten. Med en bachelorgrad i samfunnsgeografi og én i ledelse, har hun tatt skrittet fra skrankemedarbeider i Posten til å lede deres rekrutteringsprogram.

Hun mener det er problematisk at det ofte går lang tid før innvandrere får tatt utdannelsen i bruk.

- For hvert år som går i en irrelevant jobb, synker verdien både av utdannelsen og den erfaringen du har, sier hun.

Ektemannen hennes, som kom fra Bangladesh til Norge for syv år siden, sitter i kassen i en taxfreebutikk med to mastergrader i baklommen.

- Nå vurderer vi om han bør ta en grad i Norge også, fordi det har gått så lang tid, sier hun.