Nikker du anerkjennende når noen kaller hester for drøvtyggere? Da er kanskje dette ikke jobben for deg.

De litt mer innvidde vet jo at det å være drøvtygger betyr at man tygger maten om igjen etter først å ha svelget den én gang. Drøvtyggerne har derfor fire mager: vom, nettmage, bladmage og løpe.

Hest har for ordens skyld bare én mage.

Drøvtygging må forøvrig ikke forveksles med «falsk drøvtygging» - såkalt refeksjon. Dette forekommer hos flere haredyr og gnagere, der de spiser sine egne ekskrementer for å utnytte føden bedre.

Fagsjef drøvtygger

Felleskjøpet har i lengre tid søkt etter det som i stillingsbeskrivelsen går under «Fagsjef drøvtygger».

I en ellers grå og tung annonseseksjon for jobbmarkedet, stikker den lysegrønne rubrikken seg ut blant trauste ingeniørstillinger og diffuse prosjektstillinger i kommuner med innbyggertall under 1000.

I en hard presset mediebransje, er det kanskje på tide å se seg om etter en ny jobbkarriere. Adressa.no tok derfor telefonen til produktsjef drøv i Felleskjøpet Agri, Rune Lostuen.

- Hei, jeg ringer på den drøvtygger-annonsen! Søker dere etter en ku?

- Hmm, nei. Vi søker etter fagperson som skal jobbe opp i mot drøv.

- Men det er en ku på bildet?

- Ja, personen skal jobbe primært med melkekyr, så derfor valgte vi det som blikkfang. Det er ikke humoristisk ment.

Spisskompetanse på drøv

Slår man opp i kryssordboka får man 250 treff på ordet «drøvtygger». At sau, elg, hjort, ku og geit er synonymer er noe de fleste ikke vil ha noen problemer med å fatte.

Det blir kanskje verre for oss vanlige tyggistyggende når man må begynne å forholde seg til begrep som hind, gaur, nuv, hærk og bagg.

Da er det kanskje ikke vanskelig å forstå at her må det søkes etter spisskompetanse.

- Fagsjef drøvtygger er en tittel i landbruket. Vi søker en person med høgskoleutdanning innen fagfeltet fôr og foring av drøvtyggere, og sørge for at sortimentet vårt opp i mot det markedet fungerer optimalt. VEdkommende skal også ha ansvaret for å følge opp våre 15 selgere.

Lostuen sier de nå har annonsert i tre runder, og den siste annonsen kommer på lørdag. Responsen har ikke vært optimal så langt.

- Vi har 4-5 søkere i bunken nå, men håper å ende på rundt 20-30.

Tips og triks

I drøvtyggerens uransakelige verden er det en mengde fakta og lærdom en eventuell fagsjef bør vite om. Her er noen «inside-tips» til deg som går med en drøvtygger i magen, og funderer på å slenge inn en søknad.

Nå er ikke dette uttalte krav fra Felleskjøpet, men det kan vel ikke skade å vite litt mer på veien mot drømmejobben:

* Drøvtyggerne er planteetere som har et kosthold som inneholder lite med proteiner og fett. De livnærer seg av ulike typer planter og sopp, der størsteparten av næringsverdien finnes i celleveggene.

* Naturlig selennivå i nordiske vekster er lavt, og drøvtyggere som fôres med råvarer fra våre områder, trenger selentilskudd. Selen og vitamin E er essensielle elementer i det antioksidative forsvaret i cellene hos dyr og mennesker. I husdyrbruket assosieres mangel på en eller begge av disse stoffene med ernæringsbetinget muskeldegenerasjon, reproduksjonsforstyrrelser, svakfødte dyr, jurbetennelse, nedsatt immunforsvar og generell utrivelighet.

* Både kraftfôr, mineraltilskuddsfôr, saltslikkestein, injeksjoner og vomkaplser inneholder uorganisk selen (natrium selenitt). Gjødsling med selengjødsling (natrium selenat) fører til at plantene lager organisk selen (selen metionin) som så dyrene får fra plantene. Dette siste kan være en god tilnærming som er lite utnyttet.

* Særlig karakteristisk for drøvtyggerne er magesekkens bygning. Magesekken er delt i to hovedavsnitt: formagen som tjener som opplagskammer, og den fordøyende magen. Denne oppdelingen gjør det mulig å ta store mengder føde til seg på kort tid uten å sinkes av besværlig tyggearbeid.

Føden tygges første gang bare så meget som det er nødvendig for svelgingen, og går derpå direkte ned i den rommelige formagen, som igjen er delt i to avdelinger: vomma, som er meget vid og stor, og nettmagen. Fra nettmagen blir føden, etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess, under hvilen støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges.

Under fintyggingen blir føden rikelig blandet med spytt og dermed så bløt at den ved neste nedsvelging passerer forbi åpningen til formagen og fortsetter gjennom en renne i spiserørets nedre del, bollerennen, og ned i den fordøyende magedelen. Denne er også delt i to avdelinger: bladmagen og løypemagen. Bladmagen mangler kjertler liksom formagen, men i løypemagen treffer føden den sure magesaften.

* Det finnes tallrike variasjoner med hensyn til utviklingen av magesekkens forskjellige deler hos drøvtyggerne. Hos unge dyr som lever av morsmelk, er formagen lite utviklet. Gresset som drøvtyggerne spiser, inneholder cellulose som hovedkomponent og næringsmiddel. Fordøyelsesenzymene som må til, lager ikke drøvtyggerne selv; de produseres av bakterier og protozoer (encellede organismer) som finnes i store mengder i fordøyelsesmagen.

Føler du deg ferdig utlært?

Søknadsfristen er satt til 1. april.