- Det siste vi tenkte på da vi begynte å studere, var om det ville gi en sikker jobb. Vi begynte med det vi syntes var interessant, sier Thea van der Hagen (23) til Aftenposten.no.
Alle står de på spranget til mastergradsvalget.
Jentene er en del av studenteksplosjonen vi har sett i Norge de siste 20 årene. Antall studenter har nær doblet seg ved universiteter og høyskoler siden 1993.
Man kan velge mellom over 900 forskjellige mastergradstilbud, og mer enn 11 000 fullfører årlig en mastergrad.
Det er en økning på 64 prosent på ti år. De tre studentene i SV-foajeen er ikke i tvil – master er en selvfølge.
- Når «alle» har en bachelorgrad, gjør man det man kan for å skille seg ut og ta en master. Jeg tror ikke at bachelorgraden er et godt nok grunnlag for å få en jobb jeg har lyst på, sier Karna Buggeland Sælebakke, som er i ferd med å avslutte sin bachelor i statsvitenskap.
- Selvforsterkende spiral
NHO mener derimot at for mange tenker som dem og tar lange utdannelser arbeidstagerne ikke har bruk for.
- Det blir en selvforsterkende spiral. Hvis veldig mange har en master, vil bedriftene velge de med master og flere unge tror de må ha en master. Det er blitt en idealisering av lange utdannelser, mens næringslivet ikke etterspør så ensidig, sier NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund.
Vil «mastersyken» til livs
NHO ønsket å finne ut hvilken kompetanse som etterspørres i årene fremover og har fått svar fra over 5500 norske bedrifter:
Bare en av ti bedrifter vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år.
Over halvparten av bedriftene sier at arbeidsoppgavene som masterutdannede gjør i dag, hadde blitt gjort like godt eller bedre av en ansatt med bachelorgrad.
Bedriftsledere ønsker i større grad å lære opp egne ansatte for å dekke behovet for kompetanse i bedriften, fremfor å ansette nye eller sette ut tjenester til andre.
- Det må ikke være et mål å ta utdannelse i flest mulig år. Målet må være å komme i jobb. Noen må bryte den spiralen som leder til «mastersyken». Det kan gjøres ved i større grad å yrkesrette bachelorgraden, slik at den blir stående som et relevant utdanningsnivå, og ikke som nå – et forberedende kurs til masterstudiet, sier Skogen Lund.
De tre studievenninnene blir overrasket over funnene i NHOs nye undersøkelse, men angrer ikke på studievalget.
- Man får ingen yrkestittel med en bachelor i et samfunnsvitenskapelig fag. Du får ok kunnskap, ikke dybdekunnskap. Jeg føler at man utelukker veldig mange jobbmuligheter uten master, sier Thea van der Hagen.
Flere dører åpner seg
Å droppe mastergraden er heller ikke et råd lederen for Karrieresenteret på Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten, gir studentene. Han ser stor etterspørsel etter mastergrader i stillingsannonser som er relevante for studentene.
- Den dagen vi ser at arbeidsgivere velger bort mastergradskandidater og heller velger bachelorkandidater, hvis valget står mellom disse, vil det være en helt ny trend i arbeidslivet, sier Gisle Hellsten.
I sine råd til studentene er de tydelige på at det er fullt mulig å få jobb med en bachelorgrad, men at flere dører åpner seg med mastergrad.
- Men det er viktig å understreker at én bachelorgrad ikke er lik en annen. Man kan ha annen kompetanse ved siden av, to bachelorgrader eller arbeidserfaring som øker sjansene på arbeidsmarkedet. Men hvor attraktiv en som har fullført en bachelorgrad rett etter videregående er, er jeg usikker på, sier Hellsten.
Status tre år etter studiene
I hvilken grad man får brukt mastergradskompetansen sin i arbeidslivet, varierer stort. Det viser en rapport fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
De har målt arbeidssituasjonen for mastere tre år etter endt utdanning, og funnet at de med yrkesrettet universitetsutdanning klarte seg bedre enn de med mer generalistpreget utdanning, som humanister og samfunnsvitere. Sistnevnte grupper opplevde sjeldnere enn andre å få utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter i jobben.
I motsatt ende fant de sivilingeniørene som i størst grad hadde fast, relevant heltidsjobb, god lønn og utnyttet kompetanse tre år etter studiene.
Får ikke brukt kompetansen
Det var BI-professor Linda Lai som først lanserte begrepet «mastersyken» i fjor høst, for å beskrive hvordan «alle» skal ha en master, og at det ikke finnes en stillingsannonse som ikke etterspør master. Hun påpeker at der vi tidligere hadde sekretærer, har vi nå administrasjonskonsulenter med master. Før hadde vi selgere, nå har vi salgskonsulenter med master.
Ifølge hennes studier oppgir 20–30 prosent av medarbeiderne at de ikke får brukt kompetansen sin.
- Slike ansatte blir mindre motiverte og gjør en svakere innsats. Prestasjonene går også typisk ned. De blir frustrerte, føler seg lett undervurderte, og ønsker seg ofte over i andre jobber eller til andre bedrifter. De klager mer, har høyere sykefravær og er mindre flinke til å hjelpe kolleger og å bidra til felles mål. Det er derfor mange negative effekter av å utvikle kompetanse som ikke blir brukt, mener Lai.
Jobb ved siden av nødvendig
De tre studievenninnene på det samfunnsvitenskapelige fakultetet på Blindern er fullt klar over at deres studievalg innebærer mindre orientering mot praktisk arbeidsliv.
- Har man bare studert i fem år uten å jobbe ved siden av, går man på en smell når man skal ut i arbeidslivet. Universitetet er ikke spesielt arbeidslivsrettet, man må selv gjøre noe aktivt for å skaffe seg relevant jobberfaring underveis, sier statsvitenskapsstudent Karna Buggeland Sælebakke.
- Vi må ha arbeidserfaring, referanser og attester ved siden av studiene for å skille oss ut. Derfor velger jeg å jobbe ett år før jeg tar master, sier statsvitenskapsstudent Silje Fjærestad. Ambisjonene trekker mot Utenriksdepartementet.
De tror mange studenter skulle ønske at de tidligere i skolegangen hadde blitt bedre informert om hvilke konsekvenser valg av fag har å si for utdanningsmuligheter senere.
- Når man så enkelt kan velge bort matte og realfag tidlig på videregående, sier det seg selv at ikke alle kan velge å bli ingeniør senere, sier Thea van der Hagen.
Ja takk til bacheloringeniørene
For nettopp for etterspurte ingeniører er en bachelorgrad i stor grad tilstrekkelig for å friste arbeidsgiverne.
Behovet for bacheloringeniører er over fire ganger så høyt som behovet for masteringeniører. Det viser en undersøkelse fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito).
Dette lyder kjent for National Oilwell Varco (NOV) da vi besøker dem på deres Asker-kontor. Leverandøren av boresystemer og produkter til olje- og gassindustrien har vokst kraftig de siste årene, og 40 prosent av de nyansatte det siste året har kommet rett fra studiene.
De har tidligere hatt en overvekt av bachelorutdannede blant de nyansatte, men de siste årene er det ansatt omtrent like mange med masterbakgrunn.
- Det er hovedsakelig bacheloringeniører vi etterspør, den sterkeste læringskurven kommer jo etter studietiden, i arbeid. Når vi likevel nå ansetter flere med mastergrad enn før, er det fordi markedet tilbyr flere masterkandidater, sier NOV-sjef Yngve Bastesen.
Dyrere med masteransatte
Han frykter at mastergradsøkningen kan bli dyrere for bedriftene.
- Det bekymrer oss at studentene tenker at det ikke er nok med kun bachelorkompetanse, for det er en fare for at det blir kostnadsdrivende for oss når «alle» har en master som krever høyere lønnsnivå, sier Bastesen.
Han mener også det er vanskeligere å holde på mastergradsingeniørene.
- Vi ønsker stabil og langsiktig arbeidskraft som vi kan lære opp internt. En med mastergrad er nok hakket mer sulten på utfordringer til at de blir lenge, sier Bastesen.
Prosjektingeniør Raymond Sjølund (27) ble ansatt i NOV rett etter avsluttet bachelorgrad for et par år siden. Han var innstilt på å gå videre til masternivå, men oppdaget at arbeidsmarkedet etter treårige studier var mer enn bra nok.
- En gjesteforeleser rådet oss til heller å få kompetanse i arbeidslivet enn å studere videre. Jeg var litt i tvil, for det gir den lille ekstra statusen og litt mer lønn å ha en master. Men jeg oppdaget fort at man kan videreutvikle seg innad i bedriften, og har allerede hatt flere roller på under to år, sier Sjølund.
- «Mastersyke» ikke et stort problem
Utdanningsforsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu mener man ikke har større problemer med overutdanning i Norge enn i de fleste andre land.
- Jeg er tvilende til at det som kalles «mastersyken» er et stort problem. Det er ikke slik at det er høy arbeidsledighet blant de med mastergrad, selv om de ikke alltid får helt relevante jobber som nyutdannede. De finner seg nye markeder. Man ser for eksempel at samfunnsvitere og humanister i økende grad går til privat sektor. Her har arbeidsgivere også en jobb å gjøre ved å tenke ut av boksen for å se hvordan de kan nyttiggjøre seg ulike former for høyere utdanning, når de har behov for kompetanse, sier Wiers-Jenssen.
For å ha en høyt utdannet befolkning bør ses på som et gode. I nedgangstider vil de med høyere utdanning klare seg bedre, mener hun.
- Ingen vet nøyaktig hva man vil få stort behov for om 10–15 år. Ved å fraråde folk å ta mastergrad, eller til bare å ta realfag samfunnet trenger akkurat nå, ligger det en fare for ikke å se verdien av høyere utdanning. Det er heller ikke alltid samsvar mellom hva bedrifter sier de vil gjøre, og hva de faktisk gjør. Jeg har liten tro på at mastergrader diskvalifiserer deg for en jobb, sier Wiers-Jenssen.
- Ikke alle kan jobbe i Statoil
Bedrifter som Statoil er på topp på økonomi- og teknologistudentenes ønskeliste. De er klare på at det er mastergrader, og gjerne utenlandsopphold i tillegg, som gjelder for stillinger som krever høyere utdannelse.
- Vi sier ikke at det ikke er behov for mastergrader, det er dimensjoneringen vi vil til livs. Ikke alle kan jobbe i Statoil eller Aker Solutions, de fleste norske bedrifter er små eller mellomstore, sier Kristin Skogen Lund.
