Det henger et påtakelig ferniss av misantropi over Bokassas EP-debut. På åpningslåta argumenterer True Detectives Rust Cohle mot reproduksjon, bandet er oppkalt etter den kannibal-anklagede diktatoren Jean Bedél Bokassa, mens «Just Enough Education To Perform (A Vasectomy)» lyser fra låtlista. Påstanden om at Kristopher Schau allerede har blitt entusiast klinger ikke rart i det hele tatt.
Musikken er derimot langt mer feststemt. Selv omtaler Bokassa dette som stonerpunk, en god beskrivelse for et band som opererer omtrent mellom stonerrockens tyngde, punkrockens melodiøsitet og hardcorens aggressivitet. Tydeligst har dette manifestert seg i EP-ens overbevisende bredbente lydbilde, hvor bassen lyder som melodisk kverna grus og trommene er gigantiske.
Bestanddelene er kjente, men utgjør også en besnærende kombinasjon på EP-ens sterkeste spor «War on Everything», hvor en slyngende gitarlinjer leder bandet inn i effektive og velskrevne refreng før doble basstrommer hamrer poenget inn avslutningsvis. Det er hardt, men fengende og dynamisk, og dette er ikke singelen engang! Den æren gikk til kontante «No Control», som på knappe ett og et halvt minutt rekker å reise pulsen betraktelig.
EP-en mister imidlertid noe intensitet når det roes ned på tampen. «Golden Libido» har noen glitrende bass-detaljer og en intrikat avslutning, mens vers og refreng ligger nærmere midt-på-treet skandirock, og sliter litt med å engasjere like mye som de kjappere sporene. Samme skjebne lider også «Narcissism is Underrated» under.
Uavhengig av dette er det absolutt nok her til å gjøre undertegnede lysten på mer, og vips gikk Bokassa også fra å være ubeskrevet blad til ett av de mer interessante trondheimsbandene som fortsatt befinner seg under vannskorpa.
Høydepunkt: «War on Everything»
Anmeldt av MARTIN ANFINSEN
