Tusen feststemte publikummere hylte, og hysjet, idet The Fjords gikk på scenen i Storsalen torsdag kveld. Scenen var nesten for intim å regne, etter omrokkeringene i forbindelse med den pågående Ukerevyen, men salen var fullsatt og stemningen like kokende.
Vokalist og gitarist Petter Vågan drar ei bue over gitarstrengene og starter på innledningen til «Solidify». Lysshowet, signert lyskunstner Pekka Stokke, pulserer i takt med musikken. Innhyllet i røyk og lys, som stort sett skjuler ansiktene til bandet, oppleves konserten like mye som en kunstinstallasjon. Resultatet er stilig og vakkert, og sammen med den pompøse og besnærende musikken blir det et mektig skue.
Resten av låtene var utelukkende henta fra debutalbumet «Silhouettes», som ble sluppet på forsommeren. The Fjords tok seg ikke bryet med å endre rekkefølgen på låtene, men spilte hele plata gjennom fra «Polaris Breach» til «Silhouettes». En lettvinn løsning for den som ønsker noe mer av en konsert enn det man kan få på plate, men det fungerte. Og som på plate kom høydepunktet midtveis med «Anaesthesia», som på utsøkt vis gikk over i «All In». Slike overganger kunne konserten med fordel hatt flere av.
Settlista var en av flere detaljer som indikerer at det fortsatt er uforløst potensiale i The Fjords. Fordi bandet allerede er så gjennomført, helhetlig og har imponerende låtmateriale, er forventningene deretter. Foreløpig mangler bandet repertoar til å bygge opp den perfekte konserten, med flere høydepunkt, større intensitet og overraskelser. De mest dansbare låtene, deriblant «Black Harbor», kommer liksom ikke til sin rett, og blir for anonyme. Selv om de er fengende, er de vanskelige å engasjere seg i som publikummer. Man vil danse, men ender opp med å nikke med hodet isteden.
Bandet har fortsatt litt å gå på før de blir skikkelig scenevarme, og oppleves mer som fire enkeltpersoner samlet på en scene enn ei gruppe. Lysshowet bidrar også til å distansere dem fra publikum i perioder. Staffasjen er et viktig scenisk element, men bør ikke gå på bekostning av scenepersonligheten, som er den man i bunn og grunn kommer for å se.
Når det er sagt er en konsert med The Fjords en sterk visuell og musikalsk opplevelse. Man kan ikke unngå å la seg imponere av frontfigur Vågans uklanderlige vokal, der ikke en tone glipper. Hans stemme er selve bautaen i de musikalske landskapene vi blir presentert, og bidrar til flere gåsehudøyeblikk. Med The Fjords har han skapt et band som garantert vil gi oss mange utrolige konsertopplevelser framover.
Anmeldt av VERONIKA SØUM