- Debatten i Verdal er ganske rar. Man kan gjerne diskutere posisjonen til D. D. E., Åge Aleksandersen og andre, men ikke ut fra ett teaterlags repertoar.
Det sier teatersjef Kristian Seltun på Trøndelag Teater etter at nordtrønderne de siste dagene har diskutert trønderrockens dominerende plass i kulturlivet i fylket.
Nordtrønderen Nina Wester, som nå er teatersjef ved Hålogaland Teater, skapte sterke reaksjoner da hun kritiserte nordtrøndersk kulturliv for å dyrke eldre, mannlige helter.
Oppgitt over dyrkinga av trønderrock
Generell kritikk
Verdal teaterlags planer om å sette opp en musikal basert på Åge Aleksandersens tekster var den utløsende faktoren for Westers kritikk, som hun senere utdypet og gjorde mer generell.
Samtidig legger Seltun fram et repertoar med sterkere trønderske innslag enn på mange år. Carl Frode Tiller, opprinnelig fra Namsos, skriver et nytt stykke med musikk av Motorpsycho, som har sine røtter i Steinkjer og Snåsa. I tillegg blir Erlend Loes bøker om Doppler omarbeidet til teater.
Nå blir det en ny runde med «Vinsjan»
På tide med trøndersk
Seltun sier det er flere årsaker til at det nå blir mer trøndersk dramatikk på teatret.
- Forgjengerne mine satte opp mye trøndersk dramatikk; Johan Bojer, Olav Duun, Johan Falkberget og «Purpur og gull», som var inspirert av Åge Aleksandersens tekster. Selv har jeg vært mer opptatt av den europeiske teatertradisjonen, sier han.
Nå mener Seltun det på tide med mer trøndersk dramatikk igjen, og Erlend Loes «Doppler» kommer allerede i januar.
- Men det tar tid å utvikle nye forestillinger skrevet av trøndere. Planen er at vi skal få enda mer av det i 2017, sier han.
Lettvint debatt
Seltun mener man ikke kan koble repertoaret på Trøndelag Teater til diskusjonen i Nord-Trøndelag. Han er enig med Arnulf Haga, som i Adresseavisen tirsdag sa at debatten har vært for lettvint og med for mange unyanserte utsagn.
- Det kan være interessant å diskutere trøndersk kulturs særpreg på et mer generelt nivå. Men heller ikke da kommer vi forbi at Åge Aleksandersen, D. D. E. og de andre er sentrale utøvere. At noen personer får en dominerende plass, er ellers ikke spesielt for Trøndelag. Vi hadde en periode i norsk kulturliv da det var vanskelig å komme utenom for eksempel Odd Børretzen og Erik Bye, sier Kristian Seltun.
Mens teatersjefen observerer debatten fra sidelinjen, har Arne Fagerholt, kulturleder i Orkdal kommune, tatt et klart standpunkt på Nina Westers side.
Itj no mus uten snus
- Som kunstner og kulturarbeider er man livredd for å bli oppfattet som finkulturell fordi da blir det snakk om «vi kunstnere» og «de folkelige». Det er nettopp det skillet mellom det finkulturelle og det folkelige prøver jeg å rive ned gjennom jobben jeg gjør. Jeg skjønner at D. D. E. og Åge er identiteten for mange trøndere, men det er mange som ikke identifiserer seg med trønderrock også, sier Fagerholt.
Forfatter Idar Lind, som har skrevet flere sangtekster for D. D. E., har også engasjert seg. I en kronikk i Adresseavisen onsdag viser han til at nordtrønderne selv i lang tid har parodiert sin egen kultur. I 2006 sang for eksempel den fiktive gruppa The Trusefukters:
«Det bli itj no fest uten skinnvest, det bli itj no fart uten bart, det bli itj no mus uten snus».