– Vi spiller ofte i universitetsbyene. Det er alltid gode vibber og mye energi når mange unge mennesker er samlet, sier bassist Johan Wohlert i Mew.

– Vi har veldig gode minner fra konsertene i Norge. Det var et av de første landene der vi hadde suksess utenfor Danmark, fortsetter han.

Danskene har spilt i Trondheim to ganger før, sist i 2012 som headliner på Pstereofestivalen. Lørdag er de tilbake, da i Storsalen i Samfundet under studentfestivalen Uka.

Wohlert sluttet i Mew i 2006 for å bli far og familiemann. Nå er han skilt og tilbake i bandet. Det føltes veldig riktig, sier han.

Ga albumet en boost

– Vi hadde spilt sammen i ti år før jeg dro. Etter et par uker føltes det helt naturlig; det skapte en god atmosfære og ga oss fornyet selvtillit. Det føltes som en ordentlig vitamininnsprøyting, sier Wohlert.

Det ga også platen en boost, mener han. Og det trengte de kanskje. Da de ga ut albumet «+-» i april, var det hele seks år etter forgjengeren «No More Stories».

– De gjorde «No More Stories» uten meg, og brukte flere år på å turnere med den platen. Etter det trengte de en pause for å se hva livet hadde å by på og for å jobbe med andre prosjekter, sier Wohlert.

Vokalist Jonas Bjerre spilte med bandet Apparatjik, sammen med blant andre Magne Furuholmen og bassist i Coldplay Guy Berryman, som ga ut to plater.

– Dessuten tar det tid å skrive den musikken vi spiller, med krevende akkordrekker og partier spekket med detaljer. Men det vil ikke ta seks år før vi gir ut neste album, sier han.

Drømmen om Roskilde

For første gang valgte bandet å teste ut låtene på publikum før de gikk i studio. Det ga dem en pekepinn på hva som ville fungere og ikke.

– Vi var veldig opptatt av at albumet skulle høres ut som vi var fire mennesker som spilte live i et rom, og at låtene skulle fungere i en livesetting. Det tror jeg også fansen setter pris på. Fire, fem av sangene kommer til å være med på settlista i lang tid fremover, sier Wohlert.

I høst har Mew gjort en turné i USA som startet på vestkysten og opp til Canada, deretter videre ned østkysten. Etter konserten i Trondheim (og Stavanger, Bergen og Oslo) går turen igjen over dammen. Først til Mexico, så til Japan og Australia, før de avslutter året med et knippe konserter i Europa.

– Å turnere i Amerika er en av de store greiene alle artister higer etter. Det er stort! Men det var også en enorm opplevelse å headline Roskildefestivalen i sommer. Som dansker er festivalen en stor del av vår historie. Å stå på scenen foran 50000 mennesker en fin sommerkveld – det er noe jeg har drømt om siden jeg var guttunge. Det var vakkert, sier han.

Fantasibasert rock

Wohlert synes det er vanskelig å beskrive musikken til Mew. Men navn som Pink Floyd og Radiohead dukker fort opp når han prøver.

– Det gir en viss pekepinn. Fantasibasert rock med følelser, kanskje? Jeg tror det er følelsene i musikken vår som appellerer så sterkt til folk over hele verden, sier bassisten, som synes det er et privilegium å kunne reise verden rundt og spille konserter.

– Jeg satte ikke nok pris på det da jeg var 25. Men etter at jeg sluttet i bandet, og nå når jeg nærmer meg 40, skjønner jeg hvor heldig jeg er. Det er mye venting og lange reiser, men belønningen er stor og mulighetene enorme, sier han.

– Jeg så dere på Blæst i Trondheim 16. mai 2003 da dere spilte med The Lionheart Brothers. Er det en konsert du husker?

– Nei, dessverre. Vi har spilt så mye i Norge, så jeg blander de ulike byene. Men jeg er sikker på at jeg vil kjenne meg igjen når vi kommer tilbake, sier Johan Wohlert.