I tillegg til et samlealbum, er dette hennes andre album på to kalenderår. Kari Rueslåtten har fått det travelt etter at hun gjorde comeback som artist for et og et halvt år siden. Men en blir ikke akkurat stresset av høre musikken hennes.
«To The North» fremstår som en nøye uttenkt reise som starter i klassisk keltisk rocklandskap i slekt med så vel Fairport Convention og U2, og ender i det iskalde nord i et stillestående musikalsk landskap ikke så langt unna Mari Boine.
Tittelen på åpningslåten «Battle Forevermore» er en lek med Led Zeppelin-låten med nesten samme navn, som Robert Plant har sunget i duett med så vel Sandy Denny som Alison Krauss. Den blir formidlet med i dypt alvor med Rueslåttens klokkeklare stemme i supert samspill med produsent Jostein Andnes' elektriske gitar.
Byens larm er på like befriende avstand som aggressiv rytmisk urban musikk. Men det er såpass mye dynamikk og nyanser i musikken at albumet aldri risikerer å bli for hyggelig eller motstandsløs. Gjennom albumets ni låter blir vi loset gjennom en reise i elementene, ild, jord, luft og vann. Vannet fryser til slutt til is, i avslutningslåten «To The North» der Jostein Ansnes' gitar i mesteparten av låten er eneste selskap til Rueslåttens stemme.
Mellom de definerende åpnings- og avslutningslåtene finnes en rekke flotte låter. Det er grunn til å fremheve den fine poplåten «Mary's Song» og den ekstremt fine poplåten «Turn Turn Turn»; 60-tallsklassikeren som Rueslåtten først gjorde på Olavsfestdagenes åpningskonsert i år.
Olavsfeståpning i strålende sol
