Ja, dette er enda en historie om en ukjent jentes ferd mot berømmelse. «Jem and the Holograms» insisterer på å formidle noe Sant og Ekte, og gjør hyppig bruk av youtube-klipp for å få opp realismefølelsen. Faktum er likevel at filmen baserer seg på en tegnefilmserie ved samme navn, som tilårskomne vil huske fra 80-tallets Fun Factory på Sky Channel.
Filmen prøver å gi inntrykk av å være ærlig om musikkbransjens platthet, samtidig som sirkuset omfavnes varmt og inderlig. Mest av alt handler det også her om selvrealisering gjennom evinnelig selveksponering. Jem og hennes medsøstre agerer som band og lesser på med styling og stæsj, men overbeviser knapt nok på instrumentene sine. Men hva gjør vel det, så lenge de er seg sjæl og skaper sine egne skjebner, slik filmens slagordvisdom foreskriver.
