Fredag er blitt albumslipp-dagen, over hele verden gis all musikk nå ut ved ukeslutt.
Hver fredag kommer vi derfor til å anbefale et knippe av ukas nye utgivelser og fortelle hvorfor vi mener du bør gi akkurat disse en ekstra runde.
Helga anbefalinger inkluderer det som fort kan vise seg å være årets flotteste popalbum - godtgående veteraner og et etterlengtet trøndersk jubileum.
Hør musikken i en egen spilleliste: Spotify / Tidal / Apple Music
HER ER UKAS ANBEFALINGER
1. Grimes - «Art Angels»
Okei, denne er en uke gammel, men den MÅ bare nevnes. Kanadiske Claire Boucher, alias Grimes, har vært spennende før også, men her slår talentet ut i full blomst. For en begavelse! Siden gjennombruddet med «Visions» i 2012 har hun tonet ned de aller skarpeste elektroniske kantene, men tar det igjen i større variasjon og et voldsomt kreativt overskudd. Det låter søtt, skrudd, skjerpa, rart, vakkert og fengende. Her er flørt med new age og country, side om side med hard, kontemporær pop - Grimes behersker alle deler av sitt grenseløse popunivers. Hun er en låtskriver i toppklassen og kanskje en enda bedre produsent, og «Art Angels» er et oppkomme av ideer fra begge sider av bordet. Og kanskje viktigst og best av alt: Det er et album som ikke kunne vært laget for tjue år siden, og sånn sett nok en spiker i kista for oppfatningen om at all musikk var så utrolig mye bedre før.
2. ELO - «Alone in the Universe»
Ikke dermed sagt at det ikke ble laget god musikk før! Selveste ELO er tilbake, med det som i praksis er et soloalbum fra Jeff Lynne. «Alone in the Universe» låter nettopp litt som om han har vært alene i universet siden bandets storhetstid - for her har det skjedd lite. Men det kan være fint det også, særlig når det er snakk om en låtskriver av såpass gildt kaliber som Lynne. Her er den samme tørre lyden på stemme og gitar, og selv om den stormannsgale futurismen er erstattet med et nostalgisk vemod, står heldigvis ikke låtkvaliteten mye tilbake for det han har gjort tidligere. Allerede åpningen ««When I Was a Boy» er uimotståelig melodihåndtverk inspirert av og nesten på nivå med hans evige forbilder The Beatles, og det fortsetter i samme bunnsolide spor. «Alone in the Universe» har samtidig flere topper enn forrige ELO-album «Zoom» fra 2001 (som på sin side var det første siden 1986 - her går det unna). Vi har hørt det før, men vi tåler å høre mer.
3. Brutal Kuk - «Berusalem»
Ingen punkalbum er blitt spilt oftere eller gledet meg mer de siste ti årene enn trondheimsbandet Brutal Kuks «Berusalem» fra 2005. Bandets brokete og ujevne karriere toppet seg i dette 10 låter og 19 minutter lange adrenalinrushet av et album. Nå fyller plata ti år, og det feires med markering i Lobbyen i Strandveien lørdag kveld - der også en vinylutgave ser dagens lys. Forseggjort med blant annet gullvinyl og kukifisert Louis Vuitton-monogram på coveret, gitt ut av Zurück in die Zukunft, retro-underlabelen til Crispin Glover Records. Og plata? Den er uten svake punkter, med klassikere som «Sjit og painnkak» og «Støgg» - og trenger vi egentlig dypere analyser av tilværelsen enn «Lei»? Pur energi!
Verden sett fra La'mon gjennom beduggede heimertbriller.
4. G.O.D.S. - «Stinke»/«Synd»
Crispin Glover Records gir i dag også ut singelen «Stinke»/«Synd» fra Gode Ord Dør Sist (GODS). T-Fuzz og Børek lot nylig høre fra seg med den ålreite RBK-låten «Svart og kvitt gull», men dette er likevel på et helt annet nivå. «Stinke» er pulserende, intens, dystert og dystopisk - duoen vrir skruen enda et hakk fra «Svart jord»-albumet fra 2012. T-Fuzz er en poetisk nestor i hip hop-Trondheim, og beviser igjen at han er en mann å se opp til, mens Børek kanskje aldri har vært skarpere på beaten. Det står ikke bare til liv i G.O.D.S.-leiren, disse to låtene antyder i tillegg at vi fortsatt ikke har hørt det beste fra dem ennå.
5. Unge Ferrari - «Til mine venner» / Izabell - «Honning og aske»
Det er historisk gode tider for r&b-influert musikk fra Norge - og det betyr ikke bare at det endelig i det hele tatt finnes. Tidligere i høst kom Seyem med fascinerende sengemusikk på «Eva», og i dag kommer debutalbumet fra Hamar-håpet Unge Ferrari - en utgivelse som bør ha mye større hitpotensial. Og han skuffer ikke, han er en overbevisende vokalist, melodiene er både innsmigrende og spennende, mens produksjonene er skarpe nok.
I morgen spiller Izabell under Feminalen, 24-åringen fra Stavanger ble for ett år siden kåret til «Norges beste kvinnelige rapper» av P3. Siden har hun sluppet fire singler, og nå et seksspors minialbum. Og det fungerer, selv om brorparten har vel så mye med r&b å gjøre som hip hop. Vi får et knippe mørke, såre låter fra en gryende personlighet - og med platekontrakt med Universal går det til og med i orden med refrenghjelp fra Morten Abel på «Røverdatter» (selv om samarbeidet med Ary fra Trondheim på «Syner» er vel så bra). Izabell er bra nedpå i uttrykket - det er kort vei fra det tilbakelente til det monotone og hun kunne kanskje med fordel vært enda mer in your face som rapper. Men hun maler troverdige stemningsbilder, og de iskalde, men melodiske produksjonene er fremdragende (hør «Gulldråber»!). En svært god start!
Les våre tidligere anbefalinger:
Uke 39 (Julia Holter, Bror Forsgren, Chvrches, Dungen og Kurt Vile)
Uke 40 (Daniel Kvammen, Deafheaven, Wavves, Eagles of Death Metal og Girl Band)
Uke 41 (John Grant, Kelela, The Game, Dråpe og Israel Nash)
Uke 42 (Beach House, Deerhunter, Bow to Each Other og Neon Indian)
Uke 43 (Joanna Newsom, Seinabo Sey, Astrid S, Adele m.fl.)
Uke 45 (Karpe Diem, Hanne Kolstø, Intertwine, BOL&Snah og Shevils)
