Fredag er blitt albumslipp-dagen, over hele verden gis all musikk nå ut ved ukeslutt.

Hver fredag kommer vi derfor til å anbefale et knippe av ukas nye utgivelser og fortelle hvorfor vi mener du bør gi akkurat disse en ekstra runde.

Det er lett å merke at plateselskapene begynner å se mot jul - mengden nye utgivelser faller, mengden retroutgivelser, bokser og juleplater stiger. Men det er også en god tid for de virkelig store kanonene å slippe plate på - og et par av dem har funnet veien inn i ukas spalte:

HER ER UKAS ANBEFALINGER:

David Bowie - «Blackstar»

Fjorårets låt «Sue (Or in a Season of Crime)» antydet at Bowie var på vei i en dyptpløyende, jazza retning. Med nesten ti minutters spilletid gjør siste singel «Blackstar» (som blir tittelspor på albumet som er meldt i 2016) sitt til å nøre opp under forventningene at vi har et av Bowies mer utforskende og eksperimentelle album å se fram til. Den starter med nervøst tassende trommer under Bowies spøkelsesaktige vokal, før låten umerkelig glir over i et kjølig funky, nesten krautrock-aktig driv. Omtrent halvveis skifter den takt og farge, og minner om hans mest melodiøse periode fra rundt 1970, før den igjen snur og blir kald, fremmedgjort og illevarlsende. «Blackstar» er ikke like fjetrende og fascinerende som «Sue..», den mangler de samme distinkte melodilinjene og den boblende instrumenteringen. Men den demper heller ikke forventningene. Det nye albumet blir i alle fall interessant, noe som er alt annet enn en selvfølge!

Om «The Next Day» fra 2013: «David Bowies nye album låter mer som 1980 enn 2013. Den lover overraskende og gledelig mye, men står ikke den altfor lange distansen»

Adele - «25»

Denne kommer vi ikke utenom, Adeles tredje album har selvsagt skutt rett til topps på iTunes-lista fra dag én (som forgjengeren er denne trukket fra strømmetjenestene). Og det er et mektig musikalsk måltid som vil sementere posisjonen hennes som allemannseie. Jo da, jeg skulle gjerne hørt henne ta litt flere sjanser, trå litt oftere utenfor komfortsonen, være litt tydeligere plassert i samtiden rent musikalsk. Samtidig er det sant som kollega Ole Jacob Hoel skriver i sin anmeldelse: «Adele og folkene rundt henne går ikke i fellen mange tilsvarende suksesser har falt i. De overproduserer ikke. «25» er preget av enkle og tydelige valg. Og til tross for at produksjonen er tidløs; energien er i behold». Du skal i det hele tatt være bra hard for å ikke bli berørt av kraften i formidlingen, om ikke annet. Adele er ikke den viktigste, men definitivt den største stemmen i sin generasjon - og stigningen til siste refreng på Tobias Jesso Jr.-skrevne tåreperse «When We Were Young» er verdt 150 kroner alene.

Ty Dolla $ign - «Free TC»

Etter en serie flotte mixtapes er LA-rapperen/-sangeren Ty Dolla $ign ute med sitt første «offisielle» album. «Free TC» skuffer ikke, det er tvert imot enda bedre enn jeg våget å håpe på. Mye av fascinasjonen og spenningen ved Ty$ ligger i dobbeltkommunikasjonen: Mellom de lavpannede og hedonistiske kåtskalk-tekstene på den ene siden og den raffinerte, smarte og følsomme musikken på den andre. Albumet, mer et r&b- enn et rap-album, gjennomsyres av melodiøs soul-teft og svimlende harmonier, ispedd noen mer sylkvasse og edgy produksjoner for den gode variasjons skyld. Vi får til og med et pop/EDM-alibi i Stargate-samarbeidet «Bring it Out of Me», selv om det føles litt hektisk og malplassert i helheten. Gjestelista er formidabel, med Kendrick Lamar, Kanye West, E-40, R. Kelly, Trey Songz, Diddy, Fetty Wap, Babyface, YG og Brandy blant bidragsyterne. På høydepunktet «Blasé» får han med seg Rae Sremmurd og Future, og forener dermed kreftene bak tre av årets flotteste hip hop-utgivelser med ypperlig resultat.

Frank Sinatra - «All or Nothing at All»

Like mye film, dette tipset, like fullt med masse utsøkt musikk. Nå presenterer HBO historien om Frank Sinatra gjennom dokumentaren «All or Nothing at All», fordelt på fire timelange episoder. Første episode gikk på NRK2 i går (fortsatt tilgjengelig på nett-tv), og var en lovende start på det som selges inn som den definitive historien om en av historiens største vokalister og entertainere - en høyt elsket sanger og stilikon, som også var kontroversiell på grunn av sine påståtte bånd til mafiaen. At The Frank Sinatra Estate har vært sterkt delaktig i produksjonen borger ikke akkurat for det mest kritiske av blikk - men kildematerialet her er så imponerende stort og grundig at det uansett ser ut til å bli et meget severdig portrett. I dag slippes i tillegg hele serien på dvd og blu-ray. Deluxe-boksen har dokumentarserien på to disker, samt Sinatras første «avskjedskonsert» i 1971 på film og cd, et stort CBS-intervju på en disk pluss to hefter - en av de, en reproduksjon av en Life Magazine-artikkel fra 1971. Så får vi vente å se, hvor definitiv den står igjen som til slutt.

Også ute nå (utvalg):

Real Lies - «Real Life»

Erlend Ropstad - «Det beste vi får til»

Marthe Wulff & Charlotte Qvale - «Senk dine hvite vinger»

Freddie Gibbs - «Shadow of a Doubt»

Arca - «Mutant»

Jeezy - «Church in These Streets»

Rush - «R40 Live»

Roger Waters «The Wall - The Soundtrack From a Film»

Enya - «Dark Sky Island»

Joe Cocker - «The Ultimate Hits 1968-2013»

Les våre tidligere anbefalinger:

Uke 39 (Julia Holter, Bror Forsgren, Chvrches, Dungen og Kurt Vile)

Uke 40 (Daniel Kvammen, Deafheaven, Wavves, Eagles of Death Metal og Girl Band)

Uke 41 (John Grant, Kelela, The Game, Dråpe og Israel Nash)

Uke 42 (Beach House, Deerhunter, Bow to Each Other og Neon Indian)

Uke 43 (Joanna Newsom, Seinabo Sey, Astrid S, Adele m.fl.)

Uke 45 (Karpe Diem, Hanne Kolstø, Intertwine, BOL&Snah og Shevils)

Uke 46 (Grimes, ELO, Brutal Kuk, G.O.D.S., Unge Ferrari, Izabell)