Seig, fuzz-vrengt pedal steel og livstrøtt visesang – det er vanskelig å tenke seg en større kontrast til Barren Wombs eksplosivt lekende albumdebut enn hva vi får på oppfølgerens åpningsspor «Make sure you get your whole head in front of the shotgun». Her er livsleden så framtredende at trommis Timo Silvola knapt makter å uttale verselinjenes melodiske hale, mens duoens andre medlem Tony Gonzahl kauker som en illsint solstråle av håp fra naborommet.
Slik representerer sporet også albumet som helhet på forbilledlig vis. «Nique Everything» har nemlig blitt en tilbakelent og mørk affære, hvor bandets latente country-fascinasjon er skjøvet fram, mens deres rasende engasjement heller putrer blodrødt under overflaten. Slik får vi dunkel visesang, med Silvola som heimertmarinert og livstrøtt Stein Torleif Bjella på den ene siden, mens blastbeats får bryne seg mot akustisk hamring på stålstrenger på den andre enden av skalaen.
Sjekk for eksempel ut «White Raven», ei låt hvor «Wayfaring Stranger»-aktige vers møter kantete rock, eller «Piss Jugs» – en rotekte hardcore-hoedown et sted mellom Charlie Daniels Band og Mötorhead. Slike øvelser kunne raskt framstått som gimmick, men er utført med både kjærlighet til kildematerialet og enorm kløkt – oppriktig spektakulære saker!
Det spissede og rendyrkede uttrykket gjør at jeg sporadisk savner debutens spennvidde, spesielt på skivas få straighte rockelåter. Dette kompenseres dog glatt av ruvende høydepunkt og et gjennomgående fokus på stemningsmalende uro. Slik ble det altså: Festen er over, vertskapet sitter igjen med nervene utenpå kroppen – sprengfulle av rettferdig harme – og resultatet er nok et strålende album i en tidlig formidabel diskografi. Det denne trondheimsbaserte duoen har prestert på forholdsvis kort tid, er nesten sjokkerende sterkt!
Anmeldt av MARTIN ANFINSEN
