Kjersti Kveli er ei spennende dame. 30-åringen fra Snåsa har tatt en mastergrad i samtidsmusikk i New York. Med folkemusikkbandet Ljom viderefører hun den tradisjonsrike, men utdøende, seterkauken. Som soloartist lager hun musikk som verken tilhører den ene eller andre sjangeren, men består av en liflig miks av folk, pop, vise, jazz og til og med litt rock.
På «No e tida» har Kveli forlatt engelsken fra debutplata «Release the Virgin», og synger på egen dialekt. Flere av låtene har hun hatt med seg allerede en god stund. Protestvisa «Bygda mi» ble til i 2002, og var et forsøk på å riste liv i 17 år gamle Kvelis jevnaldrende sambygdinger. Kveli har ikke sluttet å si ifra, og retter kritikk mot blant annet forbruker- og klagesamfunn i tekstene sine, som også omhandler selvrefleksjon og naturhyllest.
Det har endt opp i en allsidig plate, som veksler mellom det humoristiske og lekende, til det dypeste alvor. Men uansett hva Kveli meddeler, og uansett hvordan hun og bandet har valgt å fremføre det, er resultatet bunnsolid. Vokalisten har en spesiell evne til å formidle tekst og melodi med overbevisning, og kan med sin mangfoldighet tillate seg å leke og eksperimentere enda mer. Tida er definitivt inne for det, Kjersti.
Høydepunkt: «Føggel forsvinn»
Anmeldt av VERONIKA SØUM