Dag Skogheim døde natt til fredag.

Skogheim ble født på Sømna og vokste opp noen mil lenger nord, i Brønnøysund. De siste 26 årene har han bodd i Levanger sammen med sin kone.

Han har et langt forfatterskap bak seg. Forfatterskapet har særlig kretset rundt tema som arbeiderbevegelsens historie og kvinnenes rolle i denne, krigshistorien i Nord-Norge, tuberkulosenes historie og folkeminner. Han har skrevet romaner, diktsamlinger, biografiske verk og essay.

Skogheim fikk tuberkulose som 14-åring, men overlevde mot alle odds etter elleve år på sykehus. I 2013 ble han ferdig med sin trilogi om sykdommen. Forfatterdebuten kom i 1970 med diktsamlingen «Gagns menneske», mens det litterære gjennombruddet kom med romanen «Sulis» i 1980, hvor handlingen er lagt til Sulitjelma og miljøet rundt gruve- og anleggsarbeidere.

Skogheim ble utnevnt til statsstipendiat i 1992, og i 2008 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han fikk også Levanger kommunes kulturpris i 2012. I mars i år mottok han Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps minnemedalje i gull for sitt forfatterskap.

– Dette er en av de store hendinger i mitt liv, sa han til Adresseavisen i forbindelse med utmerkelsen.

INTERVJU MED SKOGHEIM (PLUSS): - Jeg har brukt hver dag som om det var den siste

- Fikk vodka

En av de fremste unge forfatterne i Norge, Eivind Hofstad Evjemo fra Levanger, er i ferd med å sluttføre en dokumentar om sitt forbilde, Dag Skogheim. Evjemo inviterte Skogheim på Litteraturfesten i Levanger første gang i 2009. Men Skogheim ble forkjølet og kunne ikke komme.

- Men han ville møte meg og inviterte meg på sitt kontor. Da ga han meg et glass vodka og så snakket han.

For Evjemo ble det et viktig møte. Ikke bare var Skogheim god å snakke. Han var en mesterlig lytter også.

- Dag Skogheim var veldig menneskeklok. Han er ikke professorklok, men menneskeklok.

LES PÅ PLUSS: - Jeg vil gjerne bidra til å få Skogheim frem i lyset

En av de viktigste skildrerne

Evjemo fikk et behov for å dokumentere livet hans ved å lage en dokumentar.

- Hvilket menneske er det som alltid er interessert i de små historiene? Hvilket menneske er det som bruker livet sitt på det? Dag hadde alltid spennende prosjekter og tanker. For meg er han en av de viktigste skildrerne av det forrige århundre, et århundre vi er i ferd med å miste. Han hadde førstehåndserfaringen og han oppsøkte førstehåndserfaring hele livet. Han snakket med mennesker hele livet. Og han leste. Han hadde en enorm arbeidskapasitet.

- Likevel er han glemt av mange?

- Dessverre, blant de gjengse leserne. I det historiske miljøet er han blitt en gigant, understreker Evjemo og viser til minnemedaljen han fikk av Kongelige Videnskapers Selskap tidligere i år.

- Mye mer å forstå

- Det er litt rart at du som er 32 år er så fascinert av Skogheim som representerer en helt annen tid enn din egen?

- Jeg fascineres av levd liv. Hukommelse er spennende. Ekte kunnskap. Dag søkte kunnskapen i møte med mennesker, han jobbet på bakken, vi andre svever bare i nettskyer.

Evjemo føler seg forpliktet til å føre Skogheims kunnskap videre.

- Vi har så mye å lære. Vi har nesten ingenting å lære av egne generasjonskamerater. Vi tror vi kan masse, men vi kan ikke det. Dag sa det så fint: Det er mye mer du må forstå, sa han, men han sa det uten å være arrogant, sier Levanger-forfatteren og fortsetter:

- Jeg savner gamle mennesker, vi lever mer og mer i en tid uten historie. Blant oss er det mest speil og iscenesettelse. Det vi glemmer er at vi står på skuldrene til noen. Dag visste det: At han sto på skuldrene til mange før han, sier Evjemo oppglødd, på vei til Litteraturfesten i Levanger. Der skulle Skogheim vært, i år også.

- Vi skal minne ham. Han er den evige æresgjesten.

- Langsiktig arbeid gir resultater

I et intervju med Adresseavisen tidligere i år, uttrykte Dag Skogheim stolthet over det han har utrettet.

– Jeg har arbeidet ufortrødent, og har brukt hver dag som om det var den siste. Jeg har tro på det langsiktige og systematiske arbeidet, det er det som gir resultater, sa Skogheim i mars. Han ville ikke gi noen spesielle råd til den oppvoksende slekt.

– Men jeg vil at dere skal gjøre alt for at dere selv skal trives og ha det bra, men ikke på andres bekostning.