Torsdag og fredag viste Teaterhuset Avant Garden forestillingen «Schönheitsabend» av og med den østerriksk-nederlandske scenekunst-duoen Florentina Holzinger og Vincent Riebeek.

Tidlig i første akt tar kvinnen på seg en såkalt strap-on (en dildo festet i et belte), og penetrerer mannen i rumpa. Det fikk flere blant publikum til å reagere, blant dem Anja Reitan. Hun er en del av en venninnegjeng på ti som fire ganger i året går sammen på ulike kulturarrangementer.

Sjokkerte venninner

- Ingen av oss har vel fortsatt helt skjønt hva det var vi så på, vi var sjokkerte alle sammen, sier Reitan. Venninnene ble riktignok sittende hele forestillingen, uten at inntrykket tok seg opp.

- Jeg har ikke problem med nakenhet, jeg ser nakne mennesker daglig gjennom jobben. Dette var mer som å se noen spille ut galskapen sin på scenen, mener Reitan.

- Holzinger og Riebeek tematiserer kropp, men de objektiverer ikke kropp slik man gjør i pornografi eller i moteindustrien, svarer teatersjef Per Ananiassen ved Teaterhuset Avant Garden.

Skjønner reaksjonene

Det er fjerde gang Holzinger og Riebeek besøker Avant Garden. Alle av kunstnerduoens produksjoner er vist ved teaterhuset.

- Vi er ikke en sexklubb, men en kunstarena, sier Ananiassen, som selv var til stede under forestillingen torsdag kveld.

- Det er en veldig kompleks forestilling og for meg har den en veldig høy kunstnerisk verdi, men jeg skjønner at noen kan bli provosert. Vi jobber med kunstnere som utfordrer både myter, idealer og tabuer når det gjelder kropp og hva man kan gjøre på en scene. Noen vil bli provosert, noen synes det er veldig vakkert, sier Ananiassen.

På teaterhusets nettsider omtales forestillingen som en produksjon som «ser nærmere på maktrelasjoner, kjønnsroller, voldsestetikk, og erotiske over- og undertoner».

Vil huske opplevelsen

- Finnes det en grense for hva man kan vise på en scene?

- Det er et vanskelig spørsmål å gi et generelt svar på fordi alt handler om sammenhenger. Jeg er fristet til å svare «nei» og det vil kanskje provosere mange. Hva som er greit å vise må vurderes fra gang til gang, sier Ananiassen.

Anja Reitan er åpen for antydningen om at de var «på feil sted».

- Det kan hende. Vi visste jo at Avant Garden setter opp annerledes og spesielle forestillinger, sier Reitan, som tror det blir med det ene besøket.

-Samtidig var det en opplevelse jeg helt sikkert aldri kommer til å glemme, og det er da noe.

- Dette er en lett versjon

Kunstkritiker Eline Bjerkan har sett to av kunstnerduoens tidligere produksjoner. Hun ble veldig overrasket første gang hun så Holzinger og Riebeek i aksjon, men etter å ha sett to stykker av dem, hadde hun ventet noe enda mer vulgært.

- Til å være denne kunstnerduoen, er dette en ganske lett versjon, men det kan være mer enn nok for dem som ikke har sett dem før, sier Bjerkan.

Siden den mest oppsiktsvekkende scenen kommer veldig tidlig i forestillingen, kan Bjerkan forstå at noen kan reagere.

- Stykket er delt inn i tre akter og penetreringen skjer tidlig i første akt. Penetreringen er en del av en dans, og de ruller rundt på gulvet mens hun er inne i ham, forteller Bjerkan.

- Målet er å provosere

Selv om én publikummer utbrøt «herregud, er dette mulig?», bak henne, tror Bjerkan de fleste kjente til kunstnerparets historie og derfor visste hva de gikk til.

- Målet deres er å provosere. De har brukt alle mulige midler tidligere også, ikke bare sex, de har også tisset og kastet opp på scenen. Deres styrke er at de er vulgære, men samtidig klarer å være klovnaktig sjarmerende. De får publikum til å heie på seg, vi føler sympati for dem fordi de er menneskelige og sjarmerende, sier Bjerkan.