Ukas på de fleste måter store filmpremiere i Norge er Quentin Tarantinos «The Hateful Eight». En drøyt tre timer lang westernfilm om dusørjegere og etterlyste i snø og blest etter den amerikanske borgerkrigen. Filmen vil glede mange fans av den stilsikre amerikanske voldsesteten, selv om den etter min mening ikke er blant Tarantinos aller beste. I visuell prakt, hardkokt typetegning og voldelig klimaks, er det lite å si på innsatsen.
Eventyr for voksne
Visuell prakte er den mest slående kvaliteten til «Tale Of Tales» også. En italiensk eventyrfilm på amerikansk, laget for voksne og ikke barn. Basert på italienske folkeeventyr fra 15-1600-tallet får vi groteske, moralske fortellinger om konger, dronninger, prinser, kjemper og hekser, fornøyelig tolket av skuespillere som Salma Hayek, Toby Jones og Vincent Cassel. Regissør Matteo Garrone er mest kjent for den hyperrealistiske mafiafilmen «Gomorrah»(2008), men viser at han kan lage god, gammeldags fantasy også.
Klart dårligst av denne ukas premierer er den norske grøsseren «Skjærgården», men det er grunn til å påpeke at den blodige hytteturskrekken er laget på lavt budsjett, med ferske filmfolk både foran og bak kamera.
Fantastisk Rampling
Det er ellers grunn til å minne om et særlig sterkt og variert kinoprogram for tida, mye på grunn av uvanlig mange gode filmer med premiere i mellomjula. Den beste av dem, det britiske samlivsdramaet «45 år» med en fantastisk Charlotte Rampling, sanker stadig flere priser og nominasjoner. Et must for venner av britisk kvalitetsdrama.
Søramerikanske perler
En liten, men svært god og helt spesiell film som synger på siste verset på kino, er dokumentaren «The Pearl Button», som tar utgangspunkt i den lange kysten til Chile, til en uforlignelig beretning om mennesker, natur og kultur. En annen søramerikansk perle er brasilianske «Min Andre Mor», om en hushjelp hos en overklassefamilie som opplever at hennes eget liv og arbeidsgiverens holdninger blir satt på spissen når hun får besøk av sin stolte, unge studetdatter.
Gud er full
Den frekkeste filmen på kino for tida er den belgiske satiriske komedien «Det Helt Nye Testamente», hvor vi møter Gud, hans kone og hans datter etter at sønnen JC har stukket hjemmefra. En visuelt og fortellermessig burlesk, men gjennomført film, hvor Gud er en middelaldrende slask av en hustyrann, som bor i en leilighet i Brussel og surfer på nettet og ser på wrestling på tv, når han ikke finner på pek mot menneskeheten.
Frekk omgang med verk som for mange regnes som hellig er også «Macbeth», en voldelig, mektig og svært god filmversjon av Shakespeares berømte skuespill, med en av vår tids beste filmskuespillere, Michael Fassbender som mannen som bokstavelig talt slår seg fram som konge.
Morder og Mammon
Film er fortsatt, uten tvil, best på kino, men hvis man først skal se på aktuelt drama på hjemmeskjerm, er det lett å anbefale dokumentarserien «Making a Murderer» på Netflix. Ti episoder som garantert vil bli en av årets tv-begivenheter. Her hjemme vil også «Mammon 2» sannsynligvis bli en voksende snakkis etter søndagens episode. Hvor god serien er, kan diskuteres, men at den er severdig og verdt å diskutere, blir stadig klarere.
