Husker du Apollo Creed? Hvis du har sett mer enn én Rocky-film, bør det demre før du er ferdig med dette avsnittet. Den fargede bokseren, flott spilt av Carl Weathers, var Rockys rival og etter hvert venn i de fire første Rocky-filmene(1976-85) til Sylvester Stallone. I «Rocky IV» døde han i Rockys armer etter å ha blitt dengt livløs i ringen, av en fæl russisk bokser spilt av Dolph Lundgren.

«Creed» er filmen om hans sønn født utenfor ekteskap, fra fosterhjem og ungdomsfengsel, til gjenforening med sin avdøde fars kone og forsøk på en karriere i ringen, med selveste Rocky som trener. Et boksedrama hvor historien er sjablongaktig og forutsigbar, men hvor ingrediensene er håndtert med en stil og kjærlighet til Rocky-arven som gjør at filmen på sine premisser funker ganske bra.

Det var fascinerende å se en rørt Sylvester Stallone takke for Golden Globe for beste mannlige birolle som Rocky Balboa i «Creed» denne uka. Har forklarte at han ikke hadde vært nominert til en så gjev pris siden 1977, da han ble nominert til både Golden Globe og Oscar for den første «Rocky»-filmen.

Strengt tatt er det ingen stor skuespillerprestasjon han leverer i sin signaturrolle, men i en ganske bra film, uten at han trenger sloss med annet enn sykdom og seg selv, gjør Stallone en aldrende Rocky med verdighet. Hvor troverdig han er som boksetrener kan diskuteres, men sammen med regissør Ryan Coogler og hovedrolleinnehaver Michael B.Jordan tar Stallone Rocky-sagaen videre på en måte egnet både til å glede gamle fans av serien og skape nye.

Selv om Stallone og særlig de tre første filmene har lagt grunnlaget for «Creed» skal regissør Coogler og hovedrolleinnehaver Jordan ha mye av æren for at den syvende «Rocky»-filmen er den beste siden den tredje. Jordan fikk gjennombrudd som skuespiller i tv-serien «The Wire». Han spilte dessuten hovedrollen i Cooglers sterke gjennombruddsfilm «Fruitvale Station»(2013), om en ung mann som ble skutt og drept av politiet i Oakland nyttårsaften 2008.

Det sosiale dramaet og Sundance-vinneren som ble regissør og manusforfatter Cooglers billett til Hollywood gir visse ekko i «Creed» også, i miljø og typetegning. Det er likevel først og fremst en velgjort sjangerfilm og bokserfilm, om en ung outsiders vei til tittelkamp. Det dreier seg mer om boksing på liv og stolthet enn liv og død.

At den farlige rivalen i ringen er en ung brite, mens vår mann Creed sier opp dresskledd jobb i finansnæringen for å slå seg fram som sin far, trekker den sosiale rammen rundt Rocky-universet mer tilbake mot den første filmen, bort fra showbiz og primitive fiendebilder. Måten «Creed» spiller på miljøet i Philadelphia på, er en av filmens kvaliteter.

Les også: Primitiv action med gamle helter

«They never come back» er et klassisk utrykk fra boksing. For en som med dalende entusiasme har fulgt Sylvester Stallones anstrengte forsøk på å holde liv i machoheltene sine fra 70- og 80-tallet, virker det befriende å se ham framstille nettopp det han med alle midler har prøved å skjule de siste åra: En aldrende ex-stjerne.

Trener og elev: Sylvester Stallone er tilbake som Rocky, denne gang som trener for sønnen til hans gamle rival og venn. Michael B.Jordan spiller Adonis Creed, sønn av Apollo Creed, som døde i ringen i «Rocky IV». Foto: Barry Wetcher
Original Creed: Apollo Creed og Rocky i Carl Weather og Sylvester Stallones skikkelser i den første «Rocky»-filmen fra 1976.