I denne filmen har animasjonen åpenbart blitt prioritert, med et vell av forseggjorte naturpanoramaer og detaljrike nærbilder. Historien er på sin side ikke like spesiell. Det handler om en grønn og ganske pysete kar ved navn Arlo, som kommer bort hjemmefra, møter diverse figurer og utvikler usannsynlige vennskap. Det hele fortelles i et dvelende tempo, noe som ikke akkurat er hverdagskost i denne sjangeren. Her blir det uansett for mye av det gode.

Vi møter Arlos maisdyrkende dinosaurfamilie, tyrannosaurer som driver med kvegdrift, ymse prehistoriske dyr samt mennesker uten språk. Generelt er det følelsesladet på formelmåten, kulissene er vakre og det går så treigt, så treigt. Legg til uforløste bifigurer, evinnelig kjernefamiliesentimentalitet samt litt for mange likheter med «Løvenes konge», og resultatet blir dessverre nok en dusinvare. Forfilmen er derimot ganske kreativ.

Dino og gutt: Dinosauren Arlo og gutten Spot i «Den Gode Dinosaur». Foto: Pixar