Det er ikke så lett å bli ordentlig klok på FOG (Frukt Og Grønt).

De islender-kledte 17-18-åringene Trym Solan Renolen, Henrik Elvis Hepsø og Gaute Hammer ga ut en solid debut-ep i fjor sommer. Solid inspirert av trøndersk rockhistorie - fra Motorpsycho til Johndoe - satte den dem på kartet som et av byens mest lovende unge band. Og det er ekstremt lett å bli sjarmert av dem, kanskje først og fremst fordi de representerer gammeldagse banddyder i prosjektenes tidsalder. Du klarer ikke se for deg en av dem uten de andre, de er en enhet personlig og musikalsk, og dét er det noe veldig fint over i 2016.

Samtidig lever de opp til alderen, det låter litt lånt og uferdig, smakssansen er uutviklet og sprikende. De har kanskje ikke helt visst hvor de vil og uttrykket henger ikke 100 prosent på greip, der de veksler mellom melodisk eleganse, småharry riffklisjeer og berusende eksplosjoner, gjerne i samme låt.

Med Simon Gullikstad som liveforsterkning på bass (for første gang) går de også fra å være powertrio til å bli et noe større og tyngre beist. Det har ikke udelt positivt utfall. Ikke at det er dumt tenkt å spisse de mange impulsene til et tungt, hardt og energisk liveuttrykk - likevel skulle jeg gjerne skulle sett dem porsjonere ut energien noe mer nøysommelig, eksplosjonene er alltid mer effektive i kontrast til noe mer dempet. Starter du maks, får det nesten mer preg av idrett enn musikk å skulle få det til å toppe seg mot slutten av halvtimen. Gudene skal vite at de prøver - og greier det på et vis - når Hepsø kollapser på gulvet foran scenen etter en voldsom og utagerende versjon av bandets tyngste låt «Kontrollfrik».

For når de vraker de mer nyanserte låtene sine («Surf», «Grader 0», «Ødela min tillit»), er det energinivåeet som imponerer klart mest med FOG på Løkka, det renner over kanten på scenen som er rent for liten til å romme bandets fysiske uttrykksbehov. Hepsø er en rock-shouter av høy klasse og en frontfigur med stort potensial, men han viser i likhet med bandet ikke hele sitt register i kveld.

Det som kanskje er mest fascinerende og samtidig irriterende med FOG, er likevel at du ikke helt vet om de ikke har skjønt noen ting eller om de har skjønt alt. Som når gitarlinja fra Bryan Adams' gamle monsterhit «Run to You» plutselig dukker opp i en låt. Er de smarte eller naive nå? Det vil nok gå seg til for både dem og oss. Band som får oss til å tenke sånn, er uansett verdt sin vekt i svett islender.

FOG spiller også i kveld, kl. 21 på Rockheim-scenen.

Anmeldt av VEGARD ENLID