Dette er hovedtrendene i Mediebedriftenes årlige opplagstalloversikt, som ble offentliggjort i dag.

Samlet sett falt norske avisers opplag med 5,2 prosent, til tross for en økning i digitalt opplag på 52 prosent, ifølge Mediebedriftene. De fleste mediehus beholder sin samlede daglige dekning på omtrent samme nivå som i fjor, men de fleste har en liten nedgang.

Papiropplaget sank med 8,5 prosent i fjor. VG og Dagbladet gikk aller mest tilbake med en opplagsnedgang på 20 prosent.

Av 18 aviser med opplagsfremgang, var det Klassekampen som økte mest med 2400 eksemplarer. Det er en framgang på 12,4 prosent, ifølge oversiktene over opplags- og lesertall som bransjeorganisasjonen MBL la fram tirsdag.

Seks av ti lesere på nett

90 prosent av mediehusenes digitale opplag inngår i komplett-abonnementer, som altså inneholder både papir og digitalt materiale.

– Det er positivt at så mange logger seg inn for å konsumere norsk redaksjonelt innhold. Folk vil ha nyheter, og de vil konsumere det på flere måter og på alle flater, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Veksten i det digitale opplaget gir også utslag i leservanene. Seks av ti leser nå aviser på nett, mens 53 prosent leser avisene på papir. Avisenes mobilutgaver leses av 39 prosent, ifølge MBL-tallene.

Mobil vekst

Totalt når mediehusene nå ut til 85 prosent av befolkningen over tolv år, ifølge opplag- og lesertallene som bransjeorganisasjonen MBL la fram tirsdag.

– Bildet er likt det vi har sett de siste årene: En nedgang for papiravisene, en utflating av nettutgavene og en vekst på de mobile plattformene. Samlet sett beholder de fleste mediehusene sin daglige dekning, sier Øgrey.

Opplagsvinneren

Klassekampen ble opplagsvinneren i 2015. Men vekst på 2395 eksemplarer totalt – 1995 på papir og 400 digitalt – til 21648 eksemplarer.

– Med økte inntekter og flere lesere følger også et ansvar for å lage en enda bedre avis. Så her hviler ingen på laurbærene – vi er allerede i gang med å se hvilke områder vi kan styrke oss på framover, sier avisas redaktør Bjørgulv Braanen.

Ti-på-topp faller

Av landets ti største aviser var det kun Dagens Næringsliv og Dagbladet som hadde en vekst i sine digitale utgaver. I det samlede opplaget var det imidlertid tilbakegang for samtlige på ti-på-topp-listen.

Blant de største er Aftenposten nesten dobbelt så stor som VG, som på sin side hadde den største tilbakegangen.

En mulig trøst for Aftenposten, er det at den ukentlige spesialavisen for barn og unge, Junior – hadde en opplagsvekst på 3229 eksemplarer til et opplag på 25046 eksemplarer.

Aftenposten fikk et samlet opplag for avis og digitalt på 211 769 i 2015. Det er tilbake 9890 eksemplarer. Papiropplaget sank med 15 665, mens det digitale opplaget gikk tilbake med 6746.

Landets nest største avis er VG, som gikk tilbake 25 472 eksemplarer til et samlet opplag på 112 716.

Deretter fulgte Dagens Næringsliv med et totalopplag på 74 629 (-5008) og Dagbladet med et totalopplag på 71 514 (-2133). Disse avisene hadde imidlertid en vekst i sine digitale utgaver på henholdsvis 9133 og 14 582 eksemplarer.

Deretter ser ti-på-topp-listen slik ut:

Bergens Tidende 70 220 (-3420), Adresseavisen 61 582 (-2399), Stavanger Aftenblad 55 412 (-3132), Fædrelandsvennen 32 739 (-1326), Morgenbladet 29 046 (-336) og Romerikes Blad 24 913 (-1485).