Av ukens kinopremierer er det uten tvil Disneys nye versjon av «Jungelboken» i 3D som er den største. Denne gang er det ikke snakk om tegnefilm, men live-action film hvor noen av verdens ledende skuespillere gir stemme til dyra i historien basert på Rudyard Kiplings roman. Filmen har fått 9-årsgrense i Norge og passer ikke for de aller minste.

Hva skjer'a Bagheera

Vår anmelder Jens Erik Vaaler lot seg imponere av et spenningsfylt familieeventyr litt mørkere enn forrige Disney-versjon. Christopher Walken (Apekongen Louie), Scarlett Johansson (Kaa), Ben Kingsley (Bagheera), Bill Murray (Baloo) og Idris Elba (Shere Kahn) gir lyd til dyrene. «Jon Favreaus «Jungelboken» er en langt mørkere og mer actionpreget film enn tegnefilmen den baserer seg på. Spenningsnivået har blitt skrudd opp flere hakk og Mowgli får virkelig gjennomgå i hans reise mot menneskelandsbyen», heter det i anmeldelsen.

Arbeidslivets jungel

Moderne arbeidsliv i økonomiske nedgangstider kan også fortone seg som en jungel. Det franske dramaet «Markedets Lov» ga Vincent Lindon prisen for beste mannlige skuespiller i Cannes i fjor. Han spiller en nedbemmanet fabrikkarbeider på arbeidsmarkedskurs ved filmens start, i en solid, sympatisk og velgjort film. «Som menneskelig arbeidslivsdrama sett nedenfra, er «Markedets lov» solid, svært velspilt film av en type som ikke så ofte finner veien til norsk kino», het det i anmeldelsen.

Michael Moore i Norge

Den amerikanske dokumentarfilmskaperen Michael Moore har laget en ny film hvor han setter kritisk søkelys på USA og holder fram Europa og blant annet Norge som et forbilde. «Where To Invade Next» er verken blant hans beste eller dårligste filmer, men en severdig, om tendensiøs diskusjon av velferdsordninger i en rekke europeiske land, samt Tunisia, sett opp mot situasjonen i USA.

«Where to invade next» er fortalt med den lette, sorgmuntre stilen med blanding av fornøyelige arkivopptak og slentrende reportasjeintervju som har blitt Moores spesialitet. Filmen underslår at velferdsordningene som presenteres og hylles faktisk er under press i landene Moore tegner glansbilder av. Likevel skildrer filmen et interessant smørbrødbrett av idealer og praksis», heter det i vår anmeldelse.

Ronaldos sko

Årets norske film som ser minst ut som en norsk film, er sannsynligvis «El Clásico». Den handler om to kortvokste kurdiske brødre i en landsby i Irak, som legger ut på en strabasiøs reise til Madrid, i håp om å overrekke et par sko til fotballstjernen Ronaldo: «Som frodig folkekomedie med sår bunn rulles historien ut. Filmen lever best i første del, hvor fotballgalskapen i landsbyen skildres i fin dynamikk med dramaet om de to kortvokste brødrenes standhaftige forsøk på å forfølge sine drømmer», heter det i anmeldelsen.

Nazi-skrekk

Norsk skrekkfilm er en sjanger i klar vekst de siste 10–15 åra. Reinert Kiils «Huset» utspiller seg under 2. verdenskrig, rundt to tyske offiserer og en norsk fange som søker ly for vær og vind i et hus i skogen. Som filmens tittel antyder, er det ikke snakk om et helt vanlig hus. «Mystikken og spøkelsene «Huset» prøver å mane fram er dårligere forankret i historien enn spillet mellom hovedpersonene. Det gjør at filmen etter hvert går på dunkel tomgang», het det i anmeldelsen som understreket at filmen likevel var et klart framskritt fra Kiils tidligere film «Hora».

Halvnye godbiter

Av de ikke helt nye filmene på repertoaret, er det lett å anbefale melodramaet «Carol» med Cate Blanchett, den originale vrien på superheltfilm «Deadpool» og vinneren av Oscar for beste film, «Spotlight» om opprulling av overgrepssaker i Den katolske kirke. Narkothrilleren «Den franske forbindelsen», dramaet «El Club» om en gruppe overgrepsprester under samme tak og Coen-brødrenes komedie fra filmbransjen på 50-tallet, «Hail, Caesar!» er også verdt å se mens de er tilgjengelig på stort lerret.