Det finnes knapt kjedeligere ting enn klaging over russen hvert år i mai. Sånn sett var fjorårets store debatt om elendig kvinnesyn i mange russelåter en av de mer interessante og betimelige, et tema adskillig mer viktig enn hvorvidt russen drikker, bråker eller roter for mye.

Årets russelåter fra skolene i Trondheim og omegn er sånn sett langt mindre egnet til å sjokkere enn nyheten om at bærumsforeldrene «ruller» med sine håpefulle russebarn.

Det er ikke akkurat Shakespeare-sonetter vi får servert, som seg hør og bør handler det om selvhevdelse, drekking og puling. Men trondheimsrussen har holdt seg for god til de aller nedrigste meldingene. Det er snille og harmløse greier, og du skal være bra krenkingskåt for å bli provosert av dette. Stort sett styres det unna eksempler på problematisk kvinnesyn – bortsett fra på ett område: Det er knapt ei eneste jente å høre på disse elleve låtene, bare én skole har jenter som viktig vokal bidragsyter. Er dette guttas arena og jentene redusert til heiagjeng?

Slik vurderte vi fjorårets russelåter

Russelåter er blitt en egen sjanger, og årets låter avviker ikke fra den stadig trangere formelen: EDM/house/trance med teknisk variabel rapping på versene og en oppbygning til «droppet» - der det skal ta av mest mulig. Tekstene starter gjerne et vers eller to som hyller skolen, før det etter hver ryddes plass for dissing av andre skoler. Og sånn går det, halvt om halvt i låt etter låt, take off etter take off, i en evig loop der mangelen på fantasi og ideer blir stadig mer slitsom.

Tekstene handler mye om hva som skiller skolene fra andre og om å markere revir. Hva med å lage en sang som høres bittelitt annerledes og original ut? Er det bare én type musikk man kan feste til? Bare en tanke.

Stem på din favoritt i pollen til høyre for saken

Men la oss gå i gang – og ha i bakhodet at terningkastene som følger kan være preget av at jeg ikke har lov til å drikke på jobb:

Lille Bybroen har laget en av årets mer positivt vinklede låter, dissingen holdes på et minimum i en litt tradisjonell, nesten gammelmodig tekst. Det blir litt mange ord, i litt for høyt tempo, for amatørrapperne ved lykkens portal, men de gjør langt på vei opp for seg med stor innsatsvilje. I likhet med mange av årets låter står Henrik Selnes for produksjonen, og her leverer han et melodiøst drop som er et av feltets mest fengende. Midt i laget på alle vis.

Utvalgt linje: « Leita leng, no har vi funne frem, vippsa 15 tusen og der va vi hjem»

Da kommer Byåsen-russen med en hardere låt, både i tekst og musikk, og det rappes med tidvis bra autoritet. Forsøksvis provokativ, Byåsens låt er blant bidragene som går lengst i å lange ut mot andre skoler. Her får både strindarussens økonomistyring og heimdalsrussens seksuelle legning sitt. Ikke minst serverer de en betimelig kritikk av enkelte skolers manglende evne til å lage noe selv. Musikalsk skiller ikke låten seg veldig ut, men den har et sprettent og godt drop. Jo da, Byåsen-låten bærer den breiale stilen greit.

Utvalgt linje: «Forbrukslånet råde høyt på Strinda, luksusfellen neste: «dææh det blir minna»»

«Sjer dæ i mai, itj drikk for my», er et snusfornuftig budskap i Charlottenlunds låt, heldigvis sparker den mer fra seg andre steder. Låten er litt all over the place, fra moralisering til rå dissing, men helheten er energisk nok. Også musikalsk er den variabel. Droppet mangler den virkelig tunge, deilige bassen, men det er forfriskende å høre et mellomspill med melodiøs vokal. Samtidig tas låten helt ned i hvilepulstempo mot slutten, før den freser av gårde i en frenetisk avslutning. Et av feltets dristigste musikalske grep, selv om det ikke sier all verden.

Utvalgt linje: «Clubrats og sellouts e overalt på jorda, men vil du ha norgestoppen må du på Thora»

Vår anmelder likte Heimdals bidrag best i fjor, men de klarer ikke å følge helt opp med denne. «Form en H» handler stort sett om at Heimdalrussen er best til å drikke, oppbygningen er morsom og ganske original - synd at selve droppet blir veldig pinglete og anonymt i forhold. Rappingen er av tvilsom teknisk kvalitet, men det står ikke på innsatsen. Det gir låten et forfriskende rølpete preg som gir energi og som faktisk løfter den opp fra det helgrå.

Utvalgt linje: «Die another day sa Bond og letta på en shot, på skole rett fra nachpiel og eksamen blir bestått»

Kan det være sant? Ikke bare ei, men to jenter på vokal? Etter å ha levert fjorårets mest originale (og kontroversielle) russelåt fra Trondheim med «Katta'ru i benken», er Katta hakket mer konforme i år med en låt som musikalsk låter mer eller mindre som alle andres. De skal ha for en anelse mer hjemmesnekra preg som gir et lekent overskudd, en fin saksofondel, samt noen artige oneliners i disseversene. Rappingen er tidvis svak og droppet i kjedeligste laget – men det dundrer virkelig løs på en kul sisterunde.

Utvalgt linje: «På Cha slit dem hardt, jentan klippe hår, og guttan går påbygg - år etter år»

KVT skal feste til den smootheste og proffeste låten i feltet, dessverre er den også den mest upersonlige (i knallhard konkurranse med Tiller). Kjøpt inn fra produsenter og vokalist fra Østlandet, har låten en tittel og tekst som prøver å plassere skolen som jetset og overklasse – men det skinner gjennom at låten er banket ut på autopilot med skolenavnet limt inn unaturlig et par steder. («13 år med skolegang er over, KVT, vi kliner til jeg lover»). Mer melodiøs enn resten, med snev av r&b, får den et ekstra terningøye for å faktisk være en hørbar låt for folk uten promille – men lukta av russelåtfabrikk blir for sterk.

Utvalgt linje: «Ballen i mål vi er på landslaget i drekking, overklasselivet skaffer hook på en melding»

Malvikrussens låt skiller seg ut med sin utelukkende godhjerta og nesten sentimentale hyllest til skole og kameratskap. «Plassen som e i utkant’n av byn, Tru det eller ei – e faktisk litt av et syn», melder de, og fortsetter: «Ja vi bynt på en skole, hadd sett bedre daga, men vi gikk der sammen og ingen av oss klaga». Er det rektor som har skrevet teksten? Låten løftes noe av et ganske fengende drop, men rappingen lider under å være stotrende og urytmisk. Sympatisk og søtt, men for kjedelig!

Utvalgt linje: «Opplevelsan, minnan, turan og sangan, vi kjæms alltid te å minnes dem første gangan»

Selvironien allerede i tittelen lover bra for landbruksskolens låt, mens den kantete og syrete musikken representerer et friskt pust. Så viser det seg at teksten ikke har noe mer ved seg, den utnytter ikke by-land-motsetningen og sier egentlig ikke noe som helst. De nøyer seg også med to korte vers, stort sett uten minneverdige rim. Et godt utgangspunkt sløses dermed nesten bort. Men musikken er kul, da.

Utvalgt linje: «Det er vers 2, og no ska vi diss, la oss start med Tillers «Renessansen», for nå piss»

«I år e året der hyll står over diss, vi gidd itj bry oss om andres piss», heter i årets Strinda-låt. En av skolene som hyppigst disses av andre, fokuserer dermed heller på egen skoles fortreffelighet. Morsomt blir det derfor aldri, men de gjennomfører øvelsen med litt mer stil og oppfinnsomhet enn Malvik. Rappingen er delvis ok, men musikken litt for slapp og anonym. Alt helt på det jevne.

Utvalgt linje: «Babes'n på strinda, øverst på lista, får kem dem vil ha, og alle blir frista, jentan har alt, klasse og eleganse, andre gutta har ingen sjanse»

Stormrussen leverer noe av den mer infame dissingen blant årets låter, og følger opp med rapping i øvre skikt og et tydelig drop fra produsent Benjamin Sahba som fester seg som det skal. Det er ikke et originalt nanosekund i løpet av låten, russelåt-formelen følges til punkt og prikke, når det er sagt er alle elementer til gjengjeld bunnsolid gjennomført. Dette henger sammen.

Utvalgt linje: «Gresset e grønner på andre sida, kanskje ikke sant, men gress har dem my av, Cha - treårig utdanning som langer, når snuten kjøre batong oppi rumpa blir det anger»

Au da. Tillerrussen har måttet hyre inn osloartisten Chris Baco, og resultatet er en generisk russelåt med en enda mer generisk tekst der «Tiller» kunne vært byttet ut med hvilken som helst annen skole i Norge. «Så vi fester som det er vår siste dag, Tiller holder sammen alltid god moral». Ok. Disse låtene, «Renessansen» i høyeste grad intet unntak, mangler nok særpreg som det er – om en ikke skal fjerne siste rest ved å ikke bidra selv med lokal vokal eller tekst. Fra samlebåndet og inn i glemselen.

Utvalgt linje: «Vi er underdogs, men gjør det big, henda i været, og popp en pils»