Iggy Pop fyller 70 neste år. Det skulle man ikke tro, verken i møte med den nye filmen om han og bandet hans «The Stooges», eller i møte med Pop selv på pressekonferanse i Cannes torsdag. Det vil si, han begynner åpenbart å høre dårlig og må få gjentatt flere av spørsmålene. Svarene, og den energiske tonen er klassisk Iggy, kanskje med untak av en oppfordring til pressekorpset og folk flest om å slutte med dop og høre mer på foreldrene sine.

Verdens beste band

Dokumentaren «Gimme Danger» er laget av Jim Jarmusch som dermed har to filmer i Cannes i år, «Paterson» i hovedkonkurransen og Stooges-dokumentaren i det offisielle programmet utenfor konkurranse. Filmen er en ganske tradisjonell rockumentar, som starter med at Jarmusch plasserer en mikrofon på Iggy Pop og sier at han skal forhøre ham om tidenes beste rockeband.

Fans og doplangere

Så følger drøyt 100 minutter hvor Pop prater seg gjennom karrieren til The Stooges, til utsøkt lydside og en imponerende blanding arkivopptak, samlet av Jarmusch og hans team med hjelp av Pop over flere år. – Jeg er en kaste-alt-fyr. Det eneste jeg bidro med var bilder av mamma og pappa. Og minnene mine, sier Pop, før han legger til. – Jeg kontaktet folk, fans, doplangere og bootleggere og sa at de skulle gi Jim alt de hadde.

Ville ha filmen vill og rotete

Filmen tegner et fascinerende portrett av 60- og 70-tallet i USA, sett gjennom perspektivet til medlemmene i The Stooges. For fans av musikken er filmen rockhistorisk svært interessant. Som film mister den litt av gnisten i delen om gjenforeningen av The Stooges på 2000-tallet. Det finnes likevel neppe filmskapere bedre egnet til å fortelle denne historien enn Jarmusch.

- Det eksisterer lite film av The Stooges. Fansen har sett mye før. Ved hjelp av Iggy fant vi en del som ingen har sett. Min intensjon var å lage en dokumentar som musikken til The Stooges: Vilt, rotete, morsomt, hjertefølt, sterkt, sier Jarmusch. På spørsmål om hva som er forskjellen mellom Iggy Pop og Jim Osterberg som han egentlig heter, forklarer hovedpersonen det slik: – Dere snakker med Iggy, men det er Jim som har kontrollen. Det er sånn det funker, hehe.

Ron Ashtons geni

Den ferdige versjonen av «Gimme Danger» ble vist for Iggy Pop dagen før Cannes-premieren. – Den traff meg, å Kristus som jeg er produkt av den tiden den skildrer. I min alder vet jeg hvilken dag det er, men tiden flyter, sier han. Pop benyttet anledningen til å forklare noe av bandets sound ved å hylle den avdøde gitaristen Ron Ashton. – Han var et geni på gitar, han plugget inn, skrudde opp, og hørte gitaren snakke i forsterkeren mens han spilte. Jeg tok en gang LSD, spilte orgel og hørte musikken snakke. Velvet Underground gjorde mye av det. Det var derfor så mye rart hendte, vi lot tings skje. Jeg var på syre i mange i klipene i filmen. Jeg kunne gå fra å være aggressiv til å få latteranfall på sekunder, sier Pop.

Som en antikvitet

Han sier det er lenge han sluttet med dop, og proklamerte følgende filosofi: – Behandle deg selv som en verdifull antikvitet, sier han og sa at alle bør «droppe dritten» med henvisning til narkotika. – Jeg tar ikke dop lenger. For meg holder det med god vin nå, sier han.

I filmen sier han at hans tidlige hang til å stille på scenen i bar overkropp var inspirert av historiske filmer med faraoer i bar overkropp. På pressekonferansen fikk han spørsmål om han ville stille i bar overkropp på rød løper i gallapremieren. – Vil du like om jeg kommer på løper uten skjorte? Vel, ingen skorte blir det, gliste han. – Jeg tok med en skjorte. Manageren min vil jeg skal ha skjorte, så vi får se.

Det kommer mange rare spørsmål på pressekonferanser i Cannes. Et som fikk Iggy Pop til å bryte ut i latter var om han hadde noe råd til menneskeheten. – Min hemmelighet er flotte foreldre. Jeg hørte ikke på dem som ung, senere i livet begynte jeg å høre på dem. Særlig mamma. Så enkelt er det, sier Iggy Pop.

Arkivjobb: Bilder og opptak fra The Stooges er samlet over flere år til filmen «Gimme Danger»