Lørdag kveld. Folkets hus på Kvål. 180 solgte billetter. Åge Aleksandersen og Sambandet drar i gang kveldens andre låt. Låten som er bakgrunnen for miniturnéen han nå er ferdig med.

«D e langt igjæn te Royal Albert Hall! I fra Namsos og te Royal Albert Hall! I fra Kirkenes og Hammerfest. Fra Vinstra og fra Kvål. Det e langt igjæn te Royal Albert Hall!» synger publikum for full hals.

Lydsjekk med publikum

Vi skrur klokken noen timer tilbake.

- Første gangen jeg hørte Åge var i et samfunnshus på Tingvoll en gang på 80-tallet. Det er på steder som dette det begynte, sier Ole Dalen.

Det er en time til konsertstart. Aleksandersen og kompani er akkurat ferdig med kveldens lydsjekk. Publikum hadde alt begynt å møte opp da bandet selv kom.

«Slutt å klag no» sa Åge Aleksandersen rett før lydprøven startet. Hva det ble klaget på vites ikke, men at det kan ha kommet en kommentar eller to om at det kanskje kunne vært litt bedre plass er ikke usannsynlig. Så små forhold har det nok ikke vært rundt en Åge-konsert siden 80-tallet.

To låter senere takket hovedpersonen for oppmerksomheten. «Takk for i kveill, og kjør forsikti hjæm». Publikum lo og klappet.

Et ekte samfunnshus

- Det er sjeldent å se Åge spille på så små plasser. Det kommer til å bli sykt bra for de som får vært her. To til to og en halv time med Åge på et samfunnshus... Det er nok noe som aldri kommer til å skje igjen, fortsetter Dalen.

Og samfunnshus er det. Her er det ikke hentet inn tappetårn eller kortautomater. Inn en dør står et bord med ølbokser, mineralvann på plastflasker og kaffe servert i pappkopper. Like ved er det en luke i veggen hvor en kan kjøpe det samme. Så lenge en har kontanter.

- Det er helt utrolig. Vi er heldige som i det hele tatt får være her, sier Kristin Welschinger, mens hun venter i køen.

- Jeg bodde i nærheten av ham på Flatåsen en gang i tiden, så jeg har sett han endel ganger på mindre plasser, men dette blir ekstra stas, skyter venninen Barbro Finanger Lande inn.

- Men det burde vært en form for quiz ved inngangen for å avgjøre hvem som får komme. At arrangøren leser første del av teksten, også må du fullføre den for å få komme inn, sier Welschinger.

Nostalgisk kveld

Konsertstart nærmer seg. Åge skal på en gang før ni. Så fort alle de 180 som har fått tak i en billett har kommet seg inn.

- Jeg har forhørt meg litt rundt. Det er ingen som kan huske at det noen sinne er blitt arrangert en slik fest her. Det har bare vært lukkede arrangementer her, sier Ståle Tonning om huset som ble oppført i 1906.

Vi står utenfor lokalet. Inne ble det raskt både varmt og klamt. Lokalet virker ikke til å være bygd for rockekonsert med 180 tilskuere. Slikt tenkte de ikke på i 1906.

Men det spilller ingen rolle. Det er sånn det skal være. Det skal ikke være perfekt og striglet. Dette er det det er. Det er Åge tilbake der det startet. På et samfunnshus i Trøndelag. Og for publikum er det tydelig at dette er en slags reise tilbake til en fordums tid.

- Vi kom hele veien fra Møre for å se dette. Sønnen vår klarte å skaffe billetter som vi fikk. Det helt unikt, og jeg kan ikke huske sist jeg var på en slik ungdomsfest, sier Kjellaug Rangøynes.

Klokken nærmer seg ni. Publikum venter fremdeles. Noen prøver å dra igang allsang. En gjeng begynner å messe. «ÅGE! ÅGE! ÅGE!».

- Jeg har fulgt Åge siden jeg så ham på Vestlandet i 1981. Jeg var både i Royal Albert Hall og på Vinstra, og vurderte også konsertene i Nord-Norge. Det var dette jeg vokste opp med, og det er veldig nostalgisk for meg, sier Per Rømoen.

Han er opprinnelig fra Trysil, bosatt i Fredrikstad. Her for å se Åge. I et samfunnshus. Sammen med 180 andre. Som jubler. For der kom bandet på scenen.

Ole Dalen venter utenfor konsertlokalet. Her i samtale med Skjalg Raaen, gitarist i Sambandet. Foto: Finn Walter
Per Rømon har fulgt Åge siden han så artisten på Vestlandet i 1981. - Dette er veldig nostalgisk for meg, sier han. Foto: Finn Walter