- I naturfagtimen i går lærte vi om grisen. Den liker seg i gjørma og leter etter trøfler under bakken, sier én.

- Trøfler er vel el slags jordrotte, sier den andre.

En tredje er uenig.

- Nei, en trøffel er jo en sopp under bakken!

Året er 1906 og de elleve barna på den historiske sommerskolen diskuterer hva de lærte i skolestua tirsdag. Hver dag i en uke får barna i alderen syv til 13 år delta i bygdelivet på gården Nesset og bylivet i Danielsveita.

- Vi har det veldig gøy her. Det er gøy å lage mat og leke ute.

MER OM SVERRESBORG FOLKEMUSEUM: Vikingene brygget øl

Rollespill

Barna lærer å lage tradisjonell mat, som sveler og rotmos. Dessuten lærer deltagerne å mate og stelle dyrene – eller «å fli», som er det korrekte begrepet fra den tiden. Kaniner, geiter og griser er populære ferieinnslag. Også «bybarna» er med på fjøsstellet, men så klart uten hatt, som er en del av byfolkets mote på 1900-tallet. Skaut passer bedre på gården, men det har ikke Runa Sødal, formidler og guide på museet, rukket å tenke på i dag. Hun har på seg en byhatt med bånd og pynt, som blåser av i duskregnet.

- Jeg har visst dratt med byvanene mine fra Danielsveita hit. Det hele foregår som et slags rollespill, og jeg spiller Amalie Wold som holder til i byen. Amalie er faktisk en historisk person, forteller Sødal.

- Vi er jo alle mennesker

Ikke nok med det, barna har også litt fritid. Den går med til å leke leker, også de fra starten av forrige århundreskifte. Trønderspillet basse er en favoritt.

- Basse er gøy, men vanskelig. Det er et ulempe å spille med skjørt, for det er fort kort og blåser opp, forklarer Ingeline Greenall, som heter «Inga» denne uka.

Barna får tildelt egne navn som er vanlige for tidsepoken – og dertil hører også alders- og kjønnsroller. De eldste guttene får forsyne seg med mat og gå inn i skolestua før jentene. De yngste jentene må vente helt til sist. Sommerskolens kvinnelige deltagere er noe uenige om hvorvidt de liker det.

- Jeg synes det er urettferdig. For vi er jo alle mennesker, sier Sofie Heiberg, eller «Kari» på sommerskolen.

- Men til vanlig, resten av skoleåret, kommer jo guttene sist inn i klasserommet fordi de er så trege. Så egentlig er det rettferdig at de får komme først nå i sommer, sier venninna, som er elev på Ila skole.

Hint av humor

At skolehverdagen var en annen for hundre år siden, får barna erfare i skolestua.

- Skoletimene har et hint av humor. Det var veldig strengt den gangen, så vi har laget en kombinasjon av hvordan det faktisk var, og artigere elementer, sier Emily Luthentun. Hun er formidler, guide og for anledningen gårdskone på Nesset.

Barna er enige om at foruten naturfag er religion det viktigste faget på 1900-tallsskolen.

- Folkene i gamle dager trodde på religion, det var veldig viktig for dem, sier Olav Moxness, eller «Håkon».

- Gud var vel viktigst, sier Margit Wuttudal Johansen, eller «Agnete».

Skammekroken

Skoleklokka ringer, og barna løper det forteste de orker til skolestua. De stiller seg opp som perler på en snor, fra eldst til yngst. Et par etternølere kommer springende – de skulle bare vaske hendene, og slipper følgelig skammekroken i dag.

- God dag, børn, sier «frøken Rollseth», eller Ingrid Bekken Snøan, på trammen.

- God dag, lærer, svarer barna i kor.

Rollespill: Deltagerne får utdelt fullt kostyme med skaut, og man må ikke finne på å mate dyrene iført hatt. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
1900-tallsliv: Mating av geiter er et must gjennom uka på folkemuseet. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Geiteglis: Både humor og alvor preger livet barna opplever på Sverresborg denne uka, forteller arrangørene. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Dyrestell: Grisen liker trøfler, lærer elevene i naturfagtimen på den historiske sommerskolen. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen