Olavsfestdagene ble avsluttet med allsang til spenstige «salmer» i Vår Frue kirke.
Det er kun én uke siden Ida Maria fylte samme kirke til en egen konsert, og fortalte om sitt syn på Gud og kjærlighet til Adressa.
- Jeg er jo en musikkelsker, og verdsetter særlig den musikken som setter spørsmålstegn ved det etablerte, forteller Ida Maria Adressa i forkant av gudstjenesten.
Og det gjør også denne avslutningsgudstjenesten for Olavsfestdagene i Vår Frue kirke denne lørdagen. Temaet som er gått gjennom hele festivalen i år, er begrepet Mammon fra Bibelen. Om grådighet, penger og makt, og hva det gjør med oss. Denne kvelden er intet unntak, vi skal utfordres på temaet.
- Norge har festet for lenge
Ida Maria langer ut mot vår altfor høye levestandard hjemme i Norge. Hun mener det er sunt at vi får oss en trøkk. At vi må skrelle av oss tungindustri, jaget etter noe bedre og individualismen, og at vi må bytte det ut med samarbeid og «jording». Hun mener at Norge har hatt «party» for lenge, og at det er på tide å endre tankesettet.
- Jeg har prøvd å leve uten penger som en prøvelse på hvordan livet oppleves da. Det er en sunn øvelse for alle. For om om vi tar vekk illusjonen om penger, blir man nødt til å spørre seg om det finnes fast grunn under føttene våre, sier hun
Det er fullt og fargerikt i Vår Frue kirke, hvor prest Siv Limstrand tar oss i mot. Orkesteret består av Jostein Ansnes på gitarer, Ronny Kjøsen på trekkspill og piano, Kjetil Sandnes på bass og Stian Lundberg på trommer. I tillegg er det med seks stemmer fra damekoret Embla, mens Ida Maria og Moddi er solister.
Janis Joplin og Pussy Riot
- La oss være ærlige med hverandre: Vi elsker Mammon. Vi shopper, vi nyter og vi begjærer. Både du og jeg elsker Mammon, sier presten etter at vi har sunget «Mammon» av Willie and the Bandits.
Det blir helt stille, før Ida Maria dukker opp og fremfører «Mercedes-Benz» like nakent som Janis Joplin fremførte den i sin tid.
Deretter kommer Marit Kaldhol og fremfører teksten «Den hvite duken».
«KGB have turned to saints, gay parades sent off in chains. Blessed limousines congest the streets, to hail their saint in chief», synger Moddi. Senjaværingen har valgt å fremføre «Punk Prayer» av den russiske aktivist-duoen Pussy Riot som salme denne kvelden. Publikum klapper.
- Vi elsker Mammon. Men lykken ligger ikke i en Mercedes-Benz, sier presten.
Her blir Pussy Riot pisket mens de håner Putin og OL
Putin den mørke kraften
- Mammon er alt som skiller oss fra hverandre. Likegyldigheten, apatiet, fråtsingen, misunnelsen, krenkingen, hovmodet og viljen til å leve uavhengig, forkynner presten.
De syv klassiske dødssyndene, som akkurat består av hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap.
Presten nevner «Punk prayer» av Pussy Riot, som nettopp ble fremført. Om at den mørke makta må drives vekk, som de sier i låten: «Holy Mary, drive Putin away, drive away this darkness from your halls».
Så forteller presten at vi skal dyrke de ydmyke, og de som kjemper for rettighetene våre. Ikke dem som sitter med makten. Så ber hun oss be for de fattige og trengende.
- Det er oss, ikke dem. Det er vi, sier presten. Og vi synger «Lord, help the poor and the needy», med Ida Maria i front, en låt av Jessie Mae Hemphill, som kanskje er mer kjent med artisten Cat Power.
Moddi sang Åge
Så kommer en låt fra en velkjent trønder. Åge Aleksandersens «24.12» blir fremført av en stemme som er ganske mye lysere enn Aleksandersens.
«Narcissus står og vente ved sitt kassapperat. Onanerer sakte, ser i speilet - betatt. De flinde øyan lyse av grådighet og list. Jesusbarnet kikke bort, så merkelig trist.
Skulder ved skulder, ansikt til ansikt. Ensomme sammen på flukt på leit. Klokskap og dumhet, lykke og tomhet. Vi bær børa med alt vi veit», synger Moddi og publikum med.
Vi er over på andre del av gudstjenesten som omhandler motstykket til Mammon. Presten forteller om mennesker som går i front. Om Pussy Riot igjen, om Nelson Mandela, og om det å gå i fotsporene til slike mennesker.
- Men kanskje aller viktigst er det å huske at vi ikke alltid kan få det som vi vil, forkynnes det. Og vi synger Rolling Stones' «You can't always get what you want» sammen med Moddi, påfulgt av «Give me Strength» av Eric Clapton.
Billy Bragg på vei ut av kirka
Marit Kaldhol leser enda noen linjer fra «Den hvite duken», og det blir nattverd. Og vi avslutter med «Born to be loved» av Lucinda Williams, «We shall overcome» (trad.) og helt til slutt «Do onto others» av den britiske protestsangeren Billy Bragg:
«Now the way the world is run, too many people looking after number one. Don't seem to notice the damage that they do! No, it's not widely understood. There is, there is a greater good. Do unto others as you would them do unto you!»