Beste konsert:

Kim: The XX i 2013 var et stort øyeblikk for meg. De er kjempestore i Storbritannia, så at de spilte her satte oss dessuten på kartet overfor engelske agenter.

Bård: For meg var det helt klart Robyn i 2010. Pstereokonserten var den første konserten hun annonserte at hun skulle spille på comebackturneen sin. Et comeback vi hadde venta på.

Her kan du lese alle sakene fra Pstereofestivalen

Største overraskelse:

Kim: St. Vincent i 2014. Hun kom inn som erstatter for London Grammar og gjorde en fantastisk konsert. Jeg tror det var sju forskjellige medier som ga henne toppanmeldelser.

Bård: Ja, det var rått. Man ble helt fanget av autoriteten hennes på scenen, og publikum ble helt satt ut av konserten. Den store overraskelsen for min egen del, var Late of the pier i 2009. Konserten var en blanding av avansert musikk og full fest, og tok helt av.

Det er meldt knallsol i helga, bare se denne herlige værmeldingen

Særeste rider:

Kim: Det særeste, uten å nevne navn, var de som ville ha levende kattunger å kose med etter konsert.

Bård: Istedenfor fikk de masse kattebilder backstage, og det syntes de var morsomt. En del band synes det er gøy å teste hvor mye rart de får av det de lister opp. Men det viktigste er uansett å ta godt vare på artistene, ikke gjøre ting som å sortere Nonstop.

Største tabbe:

Kim: Det første året vi var på Marinen, i 2008, glemte vi å åpne portene. Den første artisten begynte konserten uten publikum, så vi sendte vakter og frivillige foran scenen.

Bård: Publikum sto i borggården og ventet på å få komme inn. Men vaktene hadde fått beskjed om å ikke åpne før festivalsjefen, som da var Frode Halvorsen, var der. Men han sto foran scenen etter å ha fått beskjed av Kim at han måtte stille opp som publikum, haha.

Les også: Slik blir endringene på festivalområdet

Beste minne:

Bård: Da Dum Dum Boys sto på scenen i 2008, og jeg så alle ansiktene i publikum som lyste av glede. Da kjente jeg at dette er grunnen til at vi driver med dette. Det var også da jeg skjønte at dette var noe vi skulle få til.

Kim: Det var også veldig gøy første gangen vi fikk vite at festivalen var utsolgt, i 2012.

Katastrofeøyeblikket:

Kim: Da strømmen gikk flere ganger under konserten med Ulver i 2009. De hadde ikke spilt live på mange år, og det var tilreisende publikum fra blant annet Sør-Amerika, USA og England for å se dem. Det ødela veldig mye for konserten.

Bård: Vi kjente også på katastrofestemningen i 2013 da tourmanageren til Dizzee Rascal ringte og sa at de ikke rakk flyet fra Oslo til Trondheim og at de derfor ikke kom.

Kim: Alle rutefly var smekkfulle. Men etter en heftig ringerunde fikk vi leid en privatjet og fikk dem hit. Det var brannslukking på høyt nivå, men det var jo utrolig gøy å få det til.

Største utfordring:

Bård: Det var en tøff og lang kamp for å få lov til å bruke Marinen.

Kim: Vi fikk først et fem sider langt avslag fra rådmannen. Men vi gjorde en skikkelig grundig analyse og lagde en hundre sider lang rapport om hvorfor vi burde få være her. Så fikk vi en prøveordning i 2008, og etter en evaluering fikk vi en unik tillatelse til å arrangere festival her i uoverskuelig fremtid.

Pstereo om fem år:

Bård: Målet har aldri vært å være størst, men best på det vi driver på med i innhold og kvalitet. Det er viktig for oss å være tro mot det vi vil med festivalen, og fortsette i det formatet vi er i.

Les også: Kommentar: Siste sjanse til å holde kjeft

Merkeligste henvendelse:

Bård: Den første henvendelsen vi får hvert år er ikke fra band som vil spille, men fra folk som skal gifte seg og som vil passe på at de ikke gifter seg i Pstereo-helga. Det er jo hyggelig.

Artigste opplevelse:

Kim: Det var litt morsomt når The Roots kom i 2011, og den ene frontmannen Questlove sa «yeah, I've been here before, I love this festival. It’s gonna be a hell of night!». Han hadde jo aldri vært i byen før.

Bård: Vi har tydeligvis en hjemmekoselig festival, hehe.