- Da må man regne med «konsertbabling».

Det sier sosiologene Arve Hjelseth og Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

«Det er her det skjer»

- Pstereo er et eksempel på en festival som er trendy og favner bredden. Det er «her det skjer i helga», en møteplass det er kult å være på – også for dem som er like opptatt av den sosiale biten som musikken. Denne gruppen bryter med forventningene til den delen av publikum som ønsker den unike konsertopplevelsen, og sistnevnte kan fort irritere seg over såkalt «konsertbabling», sier førsteamanuensis Arve Hjelseth.

Adresseavisen skrev forrige uke om såkalt «konsertbabling», om publikummere som skravler og skråler så infernalsk at de overdøver musikken, ødelegger for medpublikummere og forstyrrer artisten på scenen. En musiker og erfaren festival- og konsertgjenger mente at konserter er «blitt det nye Birken, en arena for næringslivsfolk som vil bli sett».

Bort fra familie, jobb og skjerm

Aksel Tjora peker på at breddefestivaler er blitt en møteplass for 30-40-åringer (og ikke 19-åringer!) som vil bort fra familien, skjermen og jobben. De vil sitte i gresset, drikke øl, spise vegetarburger og skravle med kjente mens musikken fra scenen surrer i bakgrunnen. De ønsker kanskje å få med seg én eller to konserter, mens resten av tiden brukes på mingling.

- Dette er en aldersgruppe der mange kjenner mange, og festivalen gir dem muligheten til å prate. Selv snakket jeg med flere hundre mennesker i løpet av Pstereo-helga, sier professor Tjora.

Næringslivsfolk

Han er litt usikker på hvor streng man bør være mot pratesyke festivalgjengere.

- Men arrangører kunne sikkert ha «fredet» området foran scenen, hengt opp noen plakater som oppfordret publikum til å vise hensyn. På den måten kan man bygge opp litt festivalkompetanse.

- Er Pstereo et eksempel på en festival som har fått status i høyere sosiale lag?

- Jeg har ikke vitenskapelig belegg for å slå fast at det er en tendens, men jeg kan nok si at nye grupper som ikke har markert musikk som en viktig del av personligheten drar på festival. I helgen pratet jeg med en del næringslivsfolk som sa at det var første gang de var på Pstereo. Men de skiller seg ikke fra oss som har en sosial motivasjon for å dra på konserter og festivaler. Det blir litt feil å stereotypifisere.

- For mye bygdefest

Festivaler som har høy status, tiltrekker seg trendfolket og etter hvert bredden, sier Arve Hjelseth.

- Både Quartfestivalen i Kristiansand og Storåsfestivalen i Meldal er festivaler som var uttrykk for ungdommelighet og som trendet. Det som er trendy tiltrekker seg bredden, og det oppstår en selvforsterkende popularitet. Motivasjonen blir det sosiale like mye som musikken. Med sosiale medier blir drivkraften til å dra på denne typen arrangement enda større.

Storås gikk imidlertid fra å være urban og kul til å bli mindre attraktiv.

- Storås hadde først et urbant lynne og profil. Men etter hvert forsøkte de å ta opp i seg litt for mye bygdefest med badestamp etc., og det førte nok til at festivalen ble mindre populær, sier Arve Hjelseth.

Springsteen og cupfinale

Jo større artisten, jo mer skravling må man regne med.

- Springsteen i Granåsen er en viktig «happening» som mange vil få med seg. Da er det naturlig at en del av publikum ikke kan «Born to run»-plata på rams og heller vil prate med naboen. Innen fotball gjelder det samme; «alle» er på cupfinalen i Oslo hvis Rosenborg spiller i finalen – ikke bare hardbarka fotballfans. Motivasjonen for å dra er mer enn bare fotball, illustrerer Arve Hjelseth.

Les anmeldelsen: Bruce satte Granåsen på verdens rockekart

Svært positive forhåndsomtaler av «smale» artister og band kan også forårsake babbel og bråk, tror Aksel Tjora.

- Du drar på konserten fordi du har lest i avisen at dette er noe stort og bra. Men underveis oppdager du at musikken ikke fenger deg, og du prater med sidemann i stedet.