Torsdag presenterer kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) sitt første budsjett etter at hun tok over for Thorhild Widvey før jul i fjor. Helleland uttalte den gang at hun vil fullføre mange av prosjektene Widvey startet i løpet av sine to år som minister.
- Jeg vil at kulturpengene skal bli mer synlige blant for folk flest. I tillegg vil jeg jobbe for mer bredde i kulturlivet, sa hun til Aftenposten.
Torsdag får vi svaret på hva som er hennes plan for kulturlivet i 2017.
Her er noen forventningene fra kultur- og mediebransjen:
1. Billigere ebøker
Bokbransjen har én stor forventning til budsjettet: De ønsker at momsen på salg av ebøker fjernes. Når man kjøper en papirbok i dag, betaler man 0 kroner i moms. Når man kjøper en ebok, går 25 prosent av kjøpesummen til staten.
I fjor fikk mediebransjen gjennomslag for at digitale medier og papiraviser skulle sidestilles i spørsmålet om moms. Fra 1. mars 2016 kreves det ikke lenger moms på salg av digitale nyheter.
– Vi forventer at Regjeringen følger opp det de gjorde med pressen, og sørger for at også papirbøker og ebøker likebehandles, sier leder Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen til Aftenposten.
Han tror prisen på ebøker blir lavere hvis momsen fjernes.
Dersom nullmoms på salg av ebøker innføres, betyr det 25 millioner kroner mindre i inntekter for staten, ifølge Forleggerforeningens beregninger. Eventuell nullmoms må godkjennes av ESA før det kan innføres.
Les også: Dobbelt så mange kjøper ebøker i sommerferien
2. Mer norsk og utenlandsk film
Norsk filminstitutt har bedt om at potten til «insentivordningen» øker fra 45 til 70 millioner kroner i 2017. Pengene skal gå til å gi inntil 25 prosent refusjon av utgiftene som utenlandske filmproduksjoner har i forbindelse med arbeid i Norge.
– I år kunne vi ikke gi penger til alle som kvalifiserte til å få. Vi opplever fortsatt stor interesse for insentivordningen. Vi vil ha mulighet til å støtte flere prosjekter, også de som vil legge deler av arbeidet til Norge, sier avdelingsdirektør Stine Helgeland i Norsk filminstitutt.
Målet med ordningen er blant annet å sikre en bærekraftig filmbransje og sikre arbeidsplasser i Norge.
Ifølge Dagsavisen vil Kulturdepartementet foreslå en økning på 11 millioner kroner av insentivpotten i forslaget til statsbudsjett.
I år var det Hollywood-produksjonen Snømannen, basert på Jo Nesbøs krimbok, som stakk av med 40,5 millioner kroner av insentivmidlene. Filmen er sin helhet spilt inn i Norge, blant annet i Oslo, Bergen og på Rjukan.
Filminstituttet har også bedt Kulturdepartementet om en økning på 36 millioner kroner til norsk filmproduksjon. I år utgjør støtten 485,2 millioner kroner. Hvis ønsket blir etterfulgt, kan det produseres minst to til tre ekstra filmer.
3. Facebook og Google må betale skatt
Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ønsker seg forutsigbarhet i en tøff tid, samt at statsbudsjettet kommer med signaler om hvordan man kan få selskaper som Facebook og Google til å betale skatt i Norge.
– Jeg håper de vil jobbe videre med konkurransevilkårene for globale aktører i bransjen. Vi vet at kulturministeren og statsministeren er opptatt av dette. Nå håper vi finansministeren kommer etter, sier Øgrey.
Hun ønsker seg også penger øremerket innovasjon i mediebransjen, men regner ikke med at det er noe som kommer på årets budsjett.
I sitt første budsjett i 2014 forsøkte Høyre/FrP-regjeringen å redusere produksjonsstøtten til norske aviser med 50 millioner kroner. Da ble hun stoppet av samarbeidspartiene Venstre og krF.
I 2016 er pressestøtten til aviser på 313 millioner kroner. Avisene Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen, Bergensavisen og Nationen mottar de aller høyeste beløpene. Lite tyder på at Helleland vil forsøke å kutte støtten i år.
Les også: Facebook skal betale mer skatt i Storbritannia
4. Liten lisensøkning
NRK har bedt om en økning i TV-lisensen på 30 kroner i 2017. Beløpet tilvsarer omtrent lønns- og prisveksten i Norge, og er betydelig lavere enn det NRK har bedt om de siste årene.
Les også: Fire av ti mener de får lite igjen for lisenspengene
Dersom de får det som det vil, blir lisensen neste år på 2864,70 kroner. NRKs lisensinntekter utgjorde i 2015 drøyt 5,4 milliarder kroner.
På mediefeltet er det også knyttet forventninger til at Regjeringen tar grep om TV 2s fremtid som allmennkringkaster, men en løsning er ikke ventet å komme ennå.
TV 2 ønsker en «motytelse» fra staten for å produsere nyheter, samt beholde hovedkontoret i Bergen. Et eget mediemangfoldsutvalg vurderer nå alternative finansieringsmodeller for en kommersiell allmennkringkaster i Norge. Utvalget skal konkludere før jul.
5. Mer penger til festivaler
I 2015 valgte daværende kulturminister Widvey å legge ned den såkalte knutepunktordningen, som sikret 16 store festivaler en pott på til sammen drøyt 100 millioner kroner hvert år.
Summen er isteden overført til Kulturrådet, som har fått i oppdrag å lage en ny festivalstøtteordning. En ny ordning er ikke klar før i desember i år.
Kulturrådet ønsker at de drøyt 100 millionene deles med flere festivaler, samt at hele potten øker. Derfor ber de om 61 millioner kroner mer fra staten. Pengene skal inn i Kulturfondet, som går til produksjon og formidling av kunst og kultur. I år er fondet på 885,2 millioner kroner.
– Vi forventer at staten anerkjenner den jobben vi gjør ved å forvalte kulturfondet. Midlene fra kulturfondet går til å støtte hele det frie kunstfeltet, og vi kommer derfor til å se hele Festival-Norge under ett. , sier kulturrådsleder Tone Hansen.
Kulturminister Helleland har allerede signalisert at Kulturrådet får syv millioner kroner ekstra til å opprette et kontor utenfor Oslo. Kontoret får ansvaret for Statens Kunstnerstipend på drøyt 292 millioner kroner og Fond for lyd og bilde på 36,7 millioner kroner.
– Det er flott med et regionkontor, gitt at det ikke går utover midlene i Norsk kulturfond. Jeg er veldig spent på om dette er friske midler eller om de tas fra et annet sted, sier Hansen.