Strikkeklubber, strikketog og strikkecafè. Den tidligere skiskytterstjernen Tora Berger har egen strikkeblogg. For Tiril Echoff er strikking meditasjon. Bloggeren og modellen Hanneli Mustaparta har designet egne strikkemønstre. Og det flommer over av strikkebøker. Håndverkstradisjoner generelt er i ferd med å ta seg opp igjen, og spesielt strikking har fått en renessanse de siste årene, ifølge Skjelfjord i Norges Husflidslag, avdeling Sør-Trøndelag. Hun har strikket hele livet og drevet egen virksomhet med strikkeesign i ti år før hun begynte å jobbe i Husflidslaget.
Behov for å skape
- Det handler om at folk har behov for å skape og lage sine egne ting med et eget uttrykk. Man kan jo kjøpe alt mulig ferdig, til en hvilken som helst pris, men det er noe med det å ha laget det selv. Være skapende, sier Skjelfjord og legger til at det å gå i en garnbutikk og velge garn er som å plukke godteri fordi det er så mye å velge i.
Strikketrenden går i bølger og den siste boomen kom på slutten av 1990-tallet og har vart siden da. I år er det utgitt 44 strikkebøker, og totalt finnes det 161 ulike strikkebøker på markedet.
I et gammelt, nedlagt bryggeri i Øst-London er et av rommene fylt med norsk design: I et gammelt, nedlagt bryggeri i Øst-London er et av rommene fylt med norsk design.
Ønsker større utfordringer
- Det er fantastisk med alle strikkebøkene, det gir virkelig inspirasjon til folk som vil lage noe selv. Samtidig tenker jeg at nå er det kanskje nok av strikkebøker av den enkle typen. Folk vil ha større utfordringer etter en tid der man har strikket en del enkle plagg.
Hun sitter i fagutvalget i vev og av kursene de arrangerer er det de mer avanserte kursene som fylles opp først.
- Det finnes mange lettfattelige bøker med enkle modeller som det er lett å strikke. Jeg tror folk er modne for mer avanserte ting dersom man har strikket enkle plagg over lengre tid. sier husflidskonsulenten og sikter til mer krevende mønstre, strikking med fletter, og blondestrikking.
– Det er ganske magisk skjønner du
«Alle» strikker
Daglig leder hos Garnhuset Trondheim, Randi Syrstad, har opplevd et skifte de siste årene. Det er ikke lenger bare gensere fra garnleverandørene folk vil ha. Mange etterspør strikkegensere de har sett hos bloggere eller store designere.
- Vi ser at strikkegensere er i motebildet. Vi ser det på catwalken og at designerne lager strikkeplagg. Dette gjør nok at stadig flere unge har begynt å strikke. DortheSkappel-genseren tok jo helt av for noen år siden, og nå er det skistjernene Tora Berger og Tiril Eckhof som strikker. Bloggerne har tatt helt av med strikking og da sprer det seg fort, sier Syrstad og legger til det kommer folk og spør etter gensere med navn på en blogger eller en modell. De må google og lete på internett for å finne frem til genserne folk etterspør. Trenden startet med tykt garn og tykke gensere. Men nå går trenden mer i retning av tynnere garn og tynnere gensere igjen.
- Folk strikker gjerne mens de er ute og går
Bruker ull ingen andre vil ha for å redde sauearter
Kofter er in
- I starten er det gjerne sånn at man må ha litt tykt garn for å se at strikketøyet vokser, ellers er det lett å miste motet. Men etterhvert som man blir mer dreven er det mange som vil utfordre seg selv litt. Vi har flere strikkebøker med oppskrifter på kofter nå. Det har blitt veldig populært den siste tiden, sier Syrstad.
Mette Møllbach-Nielsen har blit en ivrig strikker de siste årene og henter inspirasjon til å strikke ved å se fine gensere på andre, i butikker eller i ukeblader.
- Jeg strikket mye da jeg var barn, men så hadde jeg strikkestopp i mange år etter at jeg flyttet hjemmefra. Men de siste ti årene har jeg tatt det opp igjen, sier Mølleback-Nielsen. Hun synes det er en fin form for avkobling. Det er noe godt over det å strikke.
- Det er hyggelig å kunne skape noe, og spesielt nå mot jul hvor man kan strikke plagg og gi bort i julegave. Ungdom blir faktisk veldig glad for å få fine hjemmestrikkede votter eller noen artige sokker i gave, sier strikke-entusiasten.