Bauman var av jødisk-polsk opprinnelse og er forfatter av 57 bøker om fast og flytende modernitet, globalisering og forbruk og om holocaust, etikk og moral, ifølge Store Norske Leksikon. Han var blant annet æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Ny bok i år

Baumann var aktiv til det siste. I et intervju med El Pais fra januar i fjor beskrives han som en mann som tar seg god tid på hvert spørsmål han blir spurt om, «fordi han hater å gi enkle svar på komplekse spørsmål». I et intervju med Dagens Nyheter fra mai 2016 ble han konfrontert med at han er blitt kritisert for å være for pessimistisk. Journalist Sverker Lenas spurte om han ikke også ser noen positive utviklingstrekk i vår verden, for eksempel noen av de globaliseringskritiske sosiale bevegelsene han selv har inspirert.

- Hør, jeg er en gammel mann. Jeg har levd under veldig mange regimer, mye håp og veldig mange løfter. Ingen av dem gikk i oppfyllelse. Så derfor er jeg en anelse skeptisk. Vi beveger oss fra et håp til et annet, men når jeg ser tilbake på mitt 90 år lange liv ligner det en kirkegård av uoppfylte løfter. Det er ikke et argument for at vi skal slutte å lete etter nye løsninger, sa Baumann. Intervjuet ble publisert i forkant av hans innlegg på seminaret «Cosmopolitism, modernism and judaism» i Stockholm i fjor.

Der lanserte han begrepet «Retropia», som den svenske professoren i sosialpsykologi, Lars Denick, beskriver som «den utopiske lengselen etter svunne omstendigheter som er et slags globaliseringens og moderniseringens svarte skygge, og som er drivkraften i den senere tids raskt voksende populisme og neo-nasjonalisme», i en artikkel på Sveriges Radios nettsider.

«Zygmunt Bauman var en betydningsfull stemme for det moderne Europas selvforståelse. Men han var også en fantastisk underholder. På slutten av sin tale på Berns snakket han, till publikums hørbare glede, om Facebook som en kunnskapsfiendltlig ekkokammer», skriver Björn Wiman kulturleder i Dagens Nyheter.

Klippet av fikk stor respons da det ble lagt ut på Ur samtidens Facebook-side.

Født i Polen

Da Baumann ga ut boken «Savnet fellesskap» i 2001 skrev pedagogen Alfred Oftedal Telhaug en kronikk i Adresseavisen. Oftedal Telhaug, som døde i juni i fjor, omtalte det som en begivenhet at førsteversjonen av en Baumann-bok kom i norsk versjon på et norsk forlag. I kronikken tegnet han et bilde av Baumanns liv med oppveksten i Polen, med jødiske foreldre og flukten til Sovjet under krigen. Bauman ble kommunist og var med i den polske eksilhæren i kampene om Berlin. Han hadde håpet på en militær karriere, men den jødiske bakgrunnen hindret ham i det. Han studerte sosiologi og ble universitetslærer i Warszawa. Med tiden ble han stadig mer kritisk til den kommunistiske ideologien. Da han leverte inn sitt medlemskort i partiet på slutten av 60-tallet, førte det til avskjedigelse ved universitetet. Han emigrerte etter hvert til England og siden 1971 var han professor i sosiologi ved universitetet i Leeds. Oftedal Telhaug, refererte til Arne Johan Vetlesens etterord i boka, hvor Bauman blir beskrevet som en mann med «motet til å gå i rette med sin egen tid og med dens motestrømninger og det politisk korrekte».

Verdier

«Det grunnleggende dilemmaet finner Bauman som mange før ham i spenningen mellom frihet og trygghet, eller kanskje vel så godt formulert som konflikten mellom individualisme med retten til å gå sin egen vei og fellesskapet som innebærer innordning under det som tjener kollektivet. Det vi her står overfor er dyrebare og attråverdige verdier som ifølge Bauman neppe noensinne kan forenes fullt ut, og i hvert fall ikke friksjonsfritt, men som vi likevel aldri kan gi opp å etterstrebe. Bauman sier det slik: «Vi kan ikke være mennesker og mangle både trygghet og frihet, men vi kan ikke ha begge deler på en gang og så mye av begge deler som vi føler fullt ut tilfredsstillende.» Vi skal bare ikke oppgi håpet om å komme fram til en bedre løsning enn den vi lever med i dag».

Telhaug Oftedal plasserte Baumans tekst og prosjekt som en «skarp kritikk av vår tids individualisme og av elitens kapitulasjon overfor de krefter som fremmer individualismen på bekostning av et fellesskap som ivaretar rettferdigheten og tryggheten. Han går strengt i rette med vår tids omsorg for identitetsutvikling med muligheten for selvskaping og selvoverskridelse. Han retter sin kritikk mot vår tids vellykkede og deres utmelding, det vil si deres flukt fra fellesskapet. Dem det her gjelder er barna av den generasjonen som strevet seg gjennom de harde trettiårene, de har nå etablert seg i velstående forsteder og så «gått inn for å trekke stigen opp etter seg».

I svensk film

Bauman figurerer også i filmen «The Swedish Theory Of Love» av den svensk-italienske filmskaperen Erik Gandini. Filmen hadde premiere i august i fjor og «formulerer interessante, og for noen sikkert provoserende spørsmål. Som at økende ensomhet og isolasjon blant mennesker i Sverige er noe av prisen å betale for en politikk som har lagt vekt på å oppdra mennesker til selvstendighet og uavhengighet», skrev Adresseavisens filmanmelder Terje Eidsvåg.

Bauman døde i sitt hjem i Leeds i England mandag.