- Jeg fikk opp mye gjørme da jeg skrev boka, men jeg vil ikke si at det har vært terapi på egne opplevelser.

Men Isakstuen har åpenbart pirket i vanskelige følelser hos leserne, for etter en artikkel i Aftenposten måtte hun rett og slett stenge twitterkontoen sin. - Saken ble nok mer spisset enn jeg hadde tenkt, og da dukket nettrollene opp. Sinte kvinnelige nettroll med språk som ikke egner seg på trykk. Min hovedperson Karen savner datteren når hun er hos far. Andre kvinner som takler at barnet er borte blir provosert - og lurer på om de er dårlige mødre, når de ikke savner barnet sitt.

Vi er på Litteraturhuset i Trondheim, der Isakstuen møter samlivsekspert, forsker og forfatter Frode Thuen for å snakke om den prisbelønte boka, «Vær snill med dyrene».

I boka møter vi Karen, som har en datter på fire år. Når hun bestemmer seg for å forlate mannen sin og bli mamma i delt omsorg, blir livet vanskelig og mørkt. - Det nye hverdagen skremmer. Karen sliter med å være moderne kvinne, så hun søker til dyrene for å finne trøst. Hun mener barna tilhører mor. I boka blir all frykt kastet opp i været.

- Du gjorde det godt, med interessante obervasjoner og betraktninger, svarer svarer den profilerte samlivseksperten fra A-magasinet.

Redd for å la Thuen lese boka

Isakstuen er overrasket over responsen hun har fått på boka, særlig etter at hun mottok Brageprisen.

- Det har nesten vært litt komisk å se forskjellen før og etter at jeg fikk den, og det er hyggelig å lese alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått.

- Men du var ikke så begeistret for at jeg skulle lese boka?, spør Thuen.

- Nei, jeg hadde håpet at den skulle gå langt under din radar, men den ble sendt til deg likevel. Da du senere fortalte at en kvinne hadde funnet fellesskap og trøst i min bok, ble jeg både lettet, glad og rørt, svarer Isakstuen.

Isakstuen har selv vært gjennom samme prosess, med samlivsbrudd og fordeling av barn. Da hun startet på boken hadde hun tvillinger og travle dager.

- Da var det veldig greit å skrive korte, episodiske tekster når jeg hadde tid.

Barn i delt omsorg har en liten fordel

Boka handler mye om skyldfølelse og savn, om konkurransen om barnets gunst. Det er i det hele tatt mye skamfullt tankegods.

- Alle disse følelsene. Karen konkurrerer om å være best forelder, og er overbevist om at hun ødelegger barnet sitt. Hun leter etter tristhet i ansiktet til barnet når det skal til far, eller ser etter tegn på at jo, barnet har det nok bedre hos meg. Men tilværelsen er vanskelig. Når hun er mor i én uke, hva er hun da i neste? Hva skal hun gjøre med hullet i leiligheten, med barneskoene i gangen?

- Jeg synes boka gir en stemme til de voksnes opplevelse. Mange bærer på en sorg og har bekymringer. Forskning viser at det går bra med de fleste skilsmissebarna. 80 prosent av dem klarer seg bra, og de som er i delt omsorg har en ørliten fordel sammenlignet med de andre, forteller Thuen.

- Er dette en politisk ukorrekt sorg? Du har sagt at en skilsmisse kan være som å gå fra asken til ilden, Thuen?

I skilsmissen ligger mye tvil, usikkerhet, vanskelig eksistens, ensomhet osv. Statistisk sett blir det ikke bedre med gjengifte, sier Thuen, før han deler sin kjepphest som terapeut: prøv å jobbe med forholdet, ikke gå før alt er prøvd ut. Noen ganger lykkes en snuoperasjon og forholdet kan få en ny vår.

Den prisbelønte forfatteren Monica Isakstuen i samtale med samlivsekspert Frode Thuen på Litteraturhuset i Trondheim tidligere denne uka. Foto: Richard Sagen