Onsdag 1. mars er det klart for ledervalg ved Studentersamfundet i Trondheim. Der samles medlemmene for stemme over hvem som skal regjere i den røde rotunden ved Elgeseter bru. Tale Bærland studerer energi og miljø, og er en av to forhåndsmeldte kandidater som håper å bli valgt.
- Jeg stiller fordi jeg ønsker å gjøre enda mer for Samfundet, forteller Tale Bærland.
Kulturlivet har ikke vinterferie
Vil inspirere andre jenter
Sammen med Fredrik Hanserud er hun en av to forhåndspåmeldte kandidater. Om alt går hennes vei vil hun bli den første kvinnelige Samfundet-lederen siden 2012. Den 25 år gamle studenten sier at hun håper at hennes kandidatur vil inspirere andre jenter til å ta ordet under møtene i Storsalen.
- Jeg har et inntrykk av at veldig mange jenter ikke tør å snakke hvis de ikke vet absolutt alt om det emnet de skal tale om.
I løpet av Samfundets over hundre år lange historie har kun 25 av i alt 190 ledere vært kvinner. Tale mener at det er på tide at flere jenter kommer på banen, og at det lave antallet kvinnelige ledere stort sett skyldes jentene selv. Selv har hun blant annet vært sjef for markedsføringsgjengen på Samfundet, i tillegg til at hun har ledererfaring fra kommunikasjonsavdeling i studentfestivalen ISFiT.
- Det er ikke noe stress å være jente og sjef på Samfundet. Jeg tror derimot at det kan være en større utfordring hvis jeg skal snakke med folk fra næringslivet. Der må jeg kanskje jobbe litt for å bli tatt seriøst, forteller hun.
Hun legger til at det nok vil gå helt fint, siden Trondheim tross alt har hatt kvinnelig ordfører i mange år.
- Rita Ottervik er et forbilde for meg, forteller Bærland.
- Er jeg en større fare for verden enn Trump er?
Ikke overrasket
Førsteamanuensis Berit Gullikstad ved Senter for kjønnsforskning på NTNU er ikke overrasket over det lave kvinneantallet.
- Vi ser det i organisasjonslivet, arbeidslivet og politikken. Nesten alle lederne er menn, forteller hun.
- Når det har vært slik i hundre år, framstår det nesten som naturlig.
Gullikstad mener at det ikke er noen enkel forklaring på hvorfor færre kvinner har lederverv.
- Det kan handle om hvem som får en oppmuntring eller et klapp på skuldra. Og om hvem som blir offer for det motsatte Det er massevis av ting som skjer i det skjulte.
130 Isfit-deltakere mangler hosrom i Trondheim
Barnebarnet til Fridtjof Nansen første kvinnelige leder
Forfatter og dramatiker Idar Lind mener at kjønnsfordelingen av ledere på Studentersamfundet i det store og hele stabiliserte seg fra 1980-tallet av.
- På 70-tallet begynte det å bli en viss utjevning, men det var ikke før på 80-tallet at det store skiftet kom, forteller han.
Den første kvinnelige lederen av Studentersamfundet, eller formann som det het den gang, var Siri Nansen Jemtland, barnebarn av Fridtjof Nansen. Hun tok over høsten 1958 etter at Thor Hagen ble kastet etter mistillitsforslag.
- Faren hennes var samfunnsaktivist og student i mellomkrigstiden. Hun var sånn sett arvelig disponert for å engasjere seg, sier Lind.
Studentene vil ha campus i Midtbyen
Økt konkurranse og politisk utvikling
Han forteller videre at det er to hovedgrunner til at antall kvinnelige ledere økte fra 70-tallet og gjennom 1980-årene.
- Den ene grunnen er at NTH, som dominerte studentmiljøet, fikk konkurranse av det som den gang het Lærerhøyskolen. I dette miljøet var det større innslag av kvinnelige aktivister. Den andre hovedfaktoren har med den politiske utviklingen i samfunnet, og at det kvinnebevegelsen vokste frem og som tok av tidlig på 70-tallet.
Vil feire med bobler
Hos lederkandidat Tale Bærland skorter det ikke på selvsikkerhet og pågangsmot. Til tross for at hun dagen før valget ligger hjemme, slått ut av kraftig feber, har hun allerede lagt en plan om hva hun skal gjøre dersom hun vinner valget.
- Jeg skal poppe en sjampis.