Fra mai til november i fjor var det arkeologiske utgravinger på Torget i Trondheim.
Blant rester av håndverk fra 15-1600-tallet, flere åkre fra middelalderen og et kirkeklokke-støperi fant arkeologene en liten spenne i bronse.
- Ååå, har du funnet en hodeskalle? – Ja, det er i hvert fall en del av et ørebein. Og litt mer.
De så med en gang at det var et uvanlig funn i bygrunnen, men det har tatt lang tid å finne ut hva slags spenne det er og hvor gammel den er.
- Vi sendte ut bilder til flere ulike forskere i Norge, Sverige og Danmark, men det var ingen som klarte å plassere den. Stilen passer med borrestil, samtidig som den har noen elementer som ikke burde være der, sier utgravingsleder Julian Cadamarteri i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Sjeldent funn
Borrestilen er oppkalt etter det svært rike gravfunnet i Borrehaugen i Vestfold (ekstern lenke) som dateres til tiden rundt 900 e.kr.
Dekoren på spennen består av sammenflettede båndmønster som er like på begge sider. Ingen av arkeologene på utgravingen hadde sette noe lignende. Det samme bemerket flere av ekspertene.
- Vi tenkte at den som laget den kanskje ikke kjente borrestilen godt nok, eller at den kunne være laget i en overgangsperiode, sier Cadamarteri.
Har gravd dypt i Torgets historie
Til slutt fastslo James Graham Campbell ved University College of London at det dreide seg om en form for borrestil og at spennen trolig er fra 900-tallet.
- Vi har fått bekreftet det fra flere andre engelske eksperter også. Dette er en draktspenne som ble brukt for å holde sammen en drakt. Den er formet som en tunge med en nål på baksiden for å holde drakten sammen, og kalles for en tungeformet spenne, sier Cadamarteri.
Utpløyd gravanlegg?
Han sier spennene stort sett ble brukt av kvinner, men at det også er funnet noen få i mannsgraver.
Det er funnet få slike spenner. I Vitenskapsmuseet i Trondheims samlinger har de én eneste, mens Kulturhistorisk museum i Oslo skal ha fire stykker.
- Borrestilen er ikke uvanlig, men det er funnet få av akkurat disse. Stilen finnes også på litt enkle gjenstander. Den ble brukt mellom 850 og 950 og kjennetegnes av dyrehoder og dyreføtter, ofte med et lite dyrehode fra borredyret i mønsteret, sier Cadamarteri.
Ettersom spennetypen har vært mest vanlig i gravfunn, kan det komme fra et overpløyd gravanlegg i området.
- Det er gjort en del andre spennende funn i området lenger opp mot Nidarosdomen. Opp mot Thora Storm videregående er det funnet våpenkniver som hovedsakelig bare er funnet i graver. Mest sannsynlig har det vært et gravfelt der ute som er blitt pløyd utover i nyere tid. Men det blir spekulasjoner, sier han.
Les kronikken til Julian Cadamarteri: Torvet var en søppelplass på 1700-tallet
Gir ut bok
Arkeologene fant også potteskår, fragmenter av keramikk, beinrester, metallrester fra smelting, stolpespor etter hus, støpeformer for gryter, mynter, rester av krittpiper, en latrine og mye annet.
Helt i bunnen fant de flere kokegroper. Disse stammer vanligvis helt tilbake til romertiden, men dateringene av funnene er ikke klare ennå.
Omkring 2500 kvadratmeter ble undersøkt i utgravingen, som hadde en kostnad på rundt 40 millioner kroner. Dette ble dekket av Trondheim kommune, med støtte fra Riksantikvaren.
For å gi noe tilbake til kommunen planlegger arkeologene nå å gi ut en bok om prosjektet.
- Vi har lyst til å gi noe tilbake. Boken blir en videreutvikling og popularisering av rapportene våre og vil omhandle hele Torget-utgravingen.