San Servolo er en liten øy, en ti minutters båttur utenfor Venezia.
Konsernsjef Riis eier en av Norges største kunstsamlinger
Fram til 70-tallet var det et psykiatrisk sykehus på øya, og i dag er institusjonen et museum. Museet har et omfattende arkiv med pasientjournaler og fotografier av pasientene, og Furunes fikk anledning til å plukke ut portretter som hun ville jobbe med og som nå er blitt en utstilling.
Fra kloster til psykiatrisk sykehus
- Institusjonen var i utgangspunktet et kloster. Siden har det blitt brukt til både militærsykehus og mentalsykehus. Med Franco Basaglia, en framsynt psykiater som sørget for at disse fengselslignende sykehusene i Italia ble stengt allerede på slutten av 70-tallet, ble sykehusvirksomheten på San Servolo lagt ned. I dag er det blitt et gripende museum som forteller historien om behandlingsmetoder og pasientenes opphold på sykehuset. Bildene jeg har plukket ut er fra rundt 1900, forteller Furunes på telefon fra San Servolo.
55-åringen fra Ørland på Fosen er professor i billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim (NTNU) og har atelier i Stjørdal. De siste årene har Furunes opplevd internasjonal suksess med utstillinger, svære utsmykningsoppdrag og et forrykende salg på store, viktige kunstmesser som blant annet Art Basel. Hun er innkjøpt av en rekke kunstinstitusjoner og private samlere.
Perforerer bildene
Kunstformen er store bilder som er perforerte med hull i ulike størrelser. Mens hun tidligere brukte malerier, har hun de senere årene brukt fotografier som grunnlag for sine fortolkninger. Verkene kjennetegnes ved at motivet løser seg opp i et stort antall uoversiktlige punkter når du står på kloss hold. Går man lenger unna, avtegner motivene seg skarpt.
- I forbindelse med utstillingen på San Servolo har jeg jobbet med svært tynne, nesten transparente aluminiumsplater. Bildene utgjør en installasjon i hagen der de er plassert i ulike vinkler og ideen er at vegetasjonen nærmest vokser inn i bildene. Den rike floraen på øya ble opprinnelig dyrket fram til bruk i medisiner. Bildene endrer karakter avhengig av hvor betrakteren står, og av lys og tid. Det er en slags iscenesettelse.
Kanskje Koteng gjør kunsten en tjeneste?
Overgrep mot etniske grupper
Tidligere har Furunes brukt arkivbilder som viser bilder av mennesker som ble sortert ut fra etnisk bakgrunn og fysiske særtrekk. Hun velger å ta dem ut av denne kategoriseringen og bringe tilbake portrettene av hvert enkelt individ. Letingen i fotoarkivet på San Servolo ble et sterkt møte med fortidens pasienter som var innestengt på institusjonen.
- Jeg ble veldig rørt av det fotografiske materialet. Tankene gikk til filmen «Gjøkeredet», til mennesker som ble stengt inne med ulike psykiske lidelser. De hadde gjerne mangelsykdommer, og hadde diagnoser som epilepsi og det som den gang ble omtalt som hysteri. Bildene er dokumentasjon og et speil på samfunnet de levde i. Likevel har jeg ikke valgt ut de mest sjokkerende bildene, en viss verdighet på vegne av disse menneskene har vært viktig for meg.
Fra Stjørdal i bil
Anne-Karin Furunes har jobbet med utstillingen siden 2014, og i mars kjørte hun og kunstnermannen Kalle Eriksson bildene fra atelieret i Nylænne i Stjørdal til Italia.
- For en gangs skyld er jeg ute i god tid, ler Furunes.
Hun ønsker alle trøndere som gjester turistmagneten Venezia i sommer velkommen ut til San Servolo.
- Det er en lise å komme bort fra mylderet på Markusplassen og ut til øya. Det er så frodig og kontemplativt å vandre rundt her.
Utstillingen åpner fredag og vises parallelt med den profilerte Venezia-biennalen, og blir derfor stående til slutten av november.