- Det må ikke bli en actionfilm

Mange har fortalt historien om hva som skjedde under terrorangrepet på Utøya 22.juli 2011; i tekst og bilder, med skildringer fra de som var til stede, pårørende, redningsmannskaper, vitner, politikere, politi, forsvar og beredskap.

Nå lages en ny dokumentar, der fem overlevende skal rekonstruere minnene. Hva skjedde med dem, og hvordan overlevde de terrorangrepet. Opptakene skjer ikke på Utøya, men på location i Troms.

- Det er et bevisst valg. Når vi frir oss fra å være på stedet, gir det større rom for menneskene. Vi får en ren ramme med fokus på dem, sier co-produsent John Arvid Berger i nordnorske Polarfox.

- Det bekymrer meg at 22. juli defineres bort fra terrorbegrepet, og betegnes som nasjonal katastrofe.

Støttegruppa involvert

For to år siden ble han kontaktet av den svenske filmskaperne Carl Javér og Fredrik Lange, som tok initiativet til dokumentaren.

- Svenskene hadde ideen, og jeg ble involvert for to år siden. Det har blitt et nordisk samarbeid med gode krefter fra både Norge, Sverige og Danmark, forteller Berger.

Ifølge Berger ble prosjektet presentert for støttegruppa etter 22.juli.

- De har vært våre støttespillere, og bistått oss å komme i kontakt med de fem som er med. Alle de fem har et stort behov for å bearbeide det de opplevde. Vi har også hatt samtaler med psykologer som snakket med de overlevende og pårørende etter Utøya, og har knyttet til oss en psykolog som er til stede under innspillingen.

Følsomt tema

- Vi jobber med et følsomt og vanskelig tema, som berører veldig mange. I prosessen trenger vi trygge rammer for alle som er involvert, sier Berger.

Han vil ikke avsløre hvor de spiller inn rekonstruksjonene eller hvor lang tid de har holdt på.

- Det handler om ro og forutsigbarhet. Selvfølgelig er det tøft og vanskelig, men det er også forventet, sier Berger.

Følsomme minner kan skape nye traumer, men filmskaperne mener de medvirkende er godt ivaretatt.

De involverte viktigst

- Vi vil at det skal komme noe godt ut av dette. Våger man å se på det onde og uforståelige, kan man overvinne frykt og vinne tilbake historien. Et viktig poeng er hvilken historie vi skal huske etter tragedien. Vi mener at historien skal komme fra de berørte og de som var involvert, og ikke handle om gjerningsmannens soningsforhold og ulike opptredener som får figurere i media. Når årene går vil filmen være viktig dokumentasjon på virkningen, like mye som det som skjedd på Utøya, sier John Arvid Berger.

Paul Greengrass (United 93)  planlegger film om Utøya, basert på Åsne Seierstads bok «En av oss».

- Må våge å snakke

- Jeg har gått min egen rute på Utøya flere ganger i ettertid, hatt med ulike folk og vist dem hva som skjedde. Det er fortsatt vanskelig, sier stortingsrepresentant Jorid Nordmelan (26) fra Namsos.

Nordmelan mener historiene kan bli viktige bidrag i et historisk perspektiv.

- Det er modig og sterkt å stille opp. 22. juli er ennå ikke pensum i skolen, og er ikke tatt inn i bøkene, og disse historiene kan bli viktige bidrag i et historisk perspektiv. Man burde kanskje ha våget å snakke om høyreekstremismen, og kreftene som står bak.

- Vi glemmer at frykten og smerten er lik, uansett hvem som gjør det, sier Nordmelan.

Et skred av bøker om 22. juli, men få av dem selger bra

- Må ikke bli actionfilm

- Vi er cirka 550 overlevende, med 550 sterke historier. Hvis noen synes det er viktig å fortelle sin historie, så støtter jeg det, sier Stian Valla Taraldsvik (25), som var blant de overlevende fra Utøya. I dag er han politisk rådgiver i Ap.

Hans innsigelse går mot produsentene.

- Dette må ikke bli en actionfilm. Dette er historien om ungdommer som blir skutt og drept en sommerdag i Norge. Det er viktig å formidle hvilke holdninger og tankegods som utløste terroren. Og mest av alt er jeg opptatt av at etterlatte og pårørende blir hørt. De bærer den tyngste byrden, sier Taraldasvik.

Han har, i likhet med de fleste overlevende etter 22. juli, vært tilbake på Utøya flere ganger.

- Jeg var litt ambivalent de første gangene jeg kom dit, men nå separerer jeg øya som et sted og knytter hendelsene opp mot gjerningsmannen. Ondskapen kom dit, nå er ondskapen bak lås og slå.

Innspillingen av den nordiske dokumentarfilmen er godt igang. Filmen har et budsjett på 6.8 millioner kroner, og er planlagt ferdig våren 2018.

Det må også nevnes at det er knyttet stor spenning til hva Paul Greengrass, filmskaperen bak thrillere som  «United 93» og «Jason Bourne», får ut av sitt samarbeid med Åsne Seierstad og hennes bok «En av oss», som er utgangspunkt til hans film om terrorangrepet på Utøya.