Grete Prytz Kittelsen var en av Norges mest kjente kunstnere Foto: NTB

Selve emaljedronningen fra perioden Scandinavian design på 1950-tallet ville ha vært 100 år i år. Dette feirer Kunstindustrimuseet med en jubileumsutstilling der de viser frem 75 smykker og emaljearbeider av kunstneren Grete Prytz Kittelsen.

Skaptrønder

- Hun var mye i Trondheim og jeg tror hun hadde et spesielt forhold til museet her, forteller Jan-Lauritz Opstad som er kurator for utstillingen og tilføyer.

- Grete Prytz Kittelsens var smykke- og emaljekunstner med stor internasjonal suksess, i følge Jan- Lauritz Opstad ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.

- I en årrekke var hun gift med arkitekten Arne Korsmo som blant annet var professor ved NTH på 1950-og 1960-tallet. De to var en del av det store, internasjonale designmiljøet på den tiden og var omgangsvenner med kjente designere som Charles og Ray Eames, Arne Jacobsen og Jørn Utzon (sistnevnte er arkitekten bak Operahuset i Sydney), sier Opstad.

Funksjonell estetikk

Prytz var opptatt av at produksjonen skulle være så funksjonell som mulig. En av hennes mest kjente smykker, Domino-ringen, var stanset ut i ett stykke. Ringens størrelse kunne endres uten at mønsteret ble påvirket av slike justeringer. Både sølvlenkene og emaljebrosjene var basert på maskinell produksjon, uten noe særlig håndverk.

Brukte tannlegebor

- Dette var industriproduksjon med håndlaget emaljering. Prytz ønsket å lage dekor i sølvet noe som gjorde at emaljen ble levende og fikk et mønster. Og for å få til dette, benyttet hun tannlegebor og laget små linjer i sølvet, forteller Opstad og peker på et stort, blått fat som Prytz laget til Triennalen i Milano i 1954. Der vant hun den største prisen, Grand Prix, for sin sølv- og emaljekolleksjon.

Prytz laget dette fatet til Triennalen i Milano i 1954. Der vant hun den største prisen, Grand Prix, for sin sølv- og emaljekolleksjon.

Alt som stilles ut ble kjøpt inn mellom 1950 og 1972, og tilhører Nordenfjeldkse kunstindustrimuseum i Trondheim. Noe av det siste Prytz laget testamenterte hun til museet.

Jan-Lauritz Opstad er kurator for utstillingen med Grete Prytz Kittelsens emaljekunst ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

- Hun var en av de største norske kunstnerne i Scandinavian design-perioden på 1950-tallet, og et stort navn internasjonalt. Jeg vil si hun var Norges svar på Arne Jacobsen og Paul Henningsen, og arbeidene hennes er etterspurt over hele verden, sier Opstad.

Utstillingen: Grete Prytz Kittelsen, Scandinavian design, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, 22.06-31.12.

- Dette er kunstnere som ønsker å fortelle historier

Sommerutstillingen «What Would Wood» ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum er fortellinger i tre, laget av et knippe norske samtidskunstnere

Kunstindustrimuseet i Trondheim viser trekunst i sin sommerutstilling. «Trekrone» av Konrad Mehus.

Kunstneren Konrad Mehus har laget en brudekrone formet som et fuglerede. Elisabeth Engen fra Klæbu jobber mye med møbelhistorie og har satt sammen ryggene fra kaféstolen til Thonet i en «Thonetbukett». Trondheimskunstneren Erlend Leirdals skulptur «Oklahoma Girl», et tre som han har delt i to og sydd sammen med sting, ble laget som et motinnlegg til utbyggingen av oljerør i Standing Rock og utbyggingen av vindmøllepark på Storheia på Fosen. Felles for alle tre er at de formidler flere lag med historier.

Fortellinger i tre

- Vi har en rekke dyktige trekunstnere i Trøndelag, og hos flere av dem ser vi tydelige temaer i uttrykkene. Kunstverkene har gjerne referanser fra virkelige folks liv og det de kjemper for, sier Steffen Wesselvold Holden som er kurator for utstillingen, og tilføyer at trekunst er en levende og viktig sjanger innenfor samtidskunsten som ofte tar opp problemstillinger knyttet til miljø og økologi.

Steffen Wesselvold Holden er kurator for Nordenfjeldske kunstindustrimuseums sommerutstilling «What Wood Would», her foran kunst av Elin Hedberg.

- Tre er jo også sterkt knyttet til andre kunstsjangre som for eksempel smykkekunst, og billedkunst i form av tresnitt, sier Holden.

I alt 23 norske trekunstnere er representert på sommerutstillingen «What Wood Would».

Møtet mellom natur, vitenskap og kultur

- Dette er kunstnere som ønsker å fortelle historier, som for eksempel Tore Reisch og hans verk «Rubric of regeneration». Reisch er opptatt av forholdet mellom vitenskap og natur, og ønsker å formidle historier rundt dette, sier Holden og sikter til det digitale uttrykket som møter det naturlige i den store treskulpturen. Den ene delen av treet er laget som innsiden av en datamaskin.

Tore Reischs treskulptur «The Rubric of Regeneration» er å se på Kunstindustrimuseets sommerutstilling. Skulpturen er et møte mellom natur og vitenskap.

- Hele verket er litt mytologisk, og vi er ikke helt sikre på hva vi ser. Og det er gjerne i møte mellom natur og vitenskap vi mennesker blir usikre. Vi vet jo ikke helt hva som er sant og hva som ikke er sant, hva som er tro og hva som er fakta. Eller som Leirdal sier selv, at han er like mye en eventyrforteller som en kunstner, sier Holden.

Sommerutstillingen «What Wood Would», Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, 22.06.-10.09.