- Jeg var med på slåttonna fra jeg var lita jente. Først var det bare en lek, men etter hvert ble det en jobb som varte nesten hele sommeren, husker Haugrud.

Slåttonn: Erna Haugrud og Per Arne Lystad er begge med i venneforeningen til Sverresborg, og stilte opp som frivillige da det ble arrangert slåttadag på Nesset.

81-åringen smiler i junisola på Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg. Hun holder varmen ute med langt skjørt, selvsydd forkle, langermet bluse og et heklet sjal over skuldrene. Hun er en av de frivillige i venneforeningen Motorkameratene som denne dagen stiller som slåttekjerring på museet. Det vekker gode minner fra en barndom på en gård i Sortland. Om sommer og sol på høymarka, lange arbeidsdager avbrutt av en real middagspause og et iskaldt bad i sjøen.

- Men jeg husker også regnværsdagene, vi sto med langstøvler, regnklær og sydvest. Vi var klissvåte og det rant når vi fikk kaffepause med brødskive med rabarbrasyltetøy, smiler hun.

Sankthanshelg

I helga har Sverresborg invitert til sankthanshelg, en tredagers midtsommerfest med både bryllup, bål, byvandring, hekser og hesjing. Været har på trøndersk vis vært skiftende, men søndag viste seg å bli en solrik sommerdag.

Første gang: Kornelia Reed (9) lærte seg både å lufte gresset og henge det på hesja da hun deltok på slåttedag på Sverresborg i helga.
Hesjekar: Olaug Torkildsen lærte Linus Reed (6) hva som må gjøres før en kan hoppe i høyet.

Da tok Lise Reed og barna Linus (6) og Kornelia (9) turen til friluftsmuseet.

- Jeg har aldri hesjet selv, for jeg er ordentlig byjente. Men jeg visste hva det var. Det gjorde ikke barna, så jeg har nok en jobb å gjøre her, sier Lise mens hun betrakter barna som hesjer for første gang i sitt liv. Med et solid grep om høygaffelen henger de det nyslåtte gresset på ståltråden.

- Men først må gresset luftes litt, sånn, forklarer Kornelia og kaster litt gress opp i lufta.

Gode minner: Olaug Torkildsen sier slåttonna var ei artig tid, selv om det også var hardt arbeid. Per Arne Lystad har også hesjet mye i sitt liv.

Olaug Torkildsen nikker anerkjennende.

- Da jeg vokste opp var dette barnearbeid, sier hun. Så ser hun etter en hesjekar som kan ordne en ny etasje på hesjen. Ola Asbjørnslett kommer med ståltråd, og dermed er høyde nummer fire på plass.

- Jeg er vokst opp på Sørvestlandet, og der brukte vi en stormtråd på toppen av hesja, for å holde gresset på plass, forteller Olaug.

Vil hoppe i høyet

Gresset er slått med slåmaskin og en gammel Ferguson-traktor, for det er ikke noe juks når folkemuseet inviterer til gammeldags slåttonn. Men Trygve som snart fyller sju år, synes godt det kunne vært noen kroner å tjene på en arbeidsøkt en søndag ettermiddag.

Hesjekar: Trygve Hessevik Francke er snart sju år, og er tilbake på besøk i Trondheim. Han fikk raskt dreisen på hesjinga.

- Vet du hvorfor gresset henges opp slik?

- Det er for at det skal tørke. Og så skal de gi det til dyrene, forklarer Trygve.

Hesjene er borte: Ola Asbjørnslett har hesjet mye, både i barndommen og som gårdbruker. Men nå er det sjelden han ser hesjer.

Ola Asbjørnslett synes det er stas å hente opp den gamle tradisjonen med å hesje, for det er lite hesjer å se lenger.

- Det er noen som gjerne vil hoppe i høyet også. Men da må de nok vente litt, sier han.

Museumsdirektør Torunn Herje sier at det er første gang de feirer sankthans med så mange arrangementer på Sverresborg.

- Siden sankthansaften falt på en fredag, kunne vi like gjerne lage en fest tre dager til ende. Sankthansaften regnet dessverre litt bort, men både lørdag og søndag var det fint vær og god stemning, sier Herje.