«It Comes at Night», som har norgespremiere fredag, har fått kjempemottakelse i hjemlandet USA. «Stram, smart, intens og genuint skremmende,» konkluderer Wall Street Journal. «Beundringsverdig,» melder Time, mens Rolling Stone erklærer at det finnes «et nytt stortalent i byen».
Da jeg spurte om han ikke var redd for å bli sett på som en PR-agent for Putin, ble han sint.
– Jeg vet ikke engang om jeg vil kalle det en skrekkfilm, sier manusforfatter og regissør Trey Edward Shults til NTB.
– Jeg plasserte bare noe personlig i en fiktiv kontekst, og dette ble resultatet.
Sorg og frykt
Prosjektet begynte med at Shults’ far ble diagnostisert med uhelbredelig nyrekreft. Da hadde ikke de to snakket sammen på flere år.
– Jeg besøkte ham på dødsleiet. Det var noe av det vanskeligste jeg har vært med på i livet mitt, forteller Shults oppriktig.
En av måtene han taklet sorgen på, forklarer han, var å skrive om den.
– Jeg skrev åpningsscenen hvor den kvinnelige hovedskikkelsen tar farvel med pappaen sin, slik jeg gjorde. Resten av historien skjønte jeg ikke hvor kom fra på det aktuelle tidspunkt. Nå tror jeg at jeg skjønner det. Den reflekterer min egen frykt – for menneskeheten, samfunnet, hvor det bærer.
Holdes «åpent»
Premisset i «It Comes» er at utslettende, pestlignende sykdom truer. Vi møter familien på tre som har forskanset seg i et hus i skogen. Handlingen drar seg til idet en annen isolert trio dukker opp. Men hva representerer reell fare, og hva er vrangforestillinger?
– Mye gir rom for tolkning, fordi jeg bevisst lar mye forbli ubesvart, frister Shults, som har måttet tåle flere sammenligninger med den postapokalyptiske John Hillcoat-klassikeren «The Road» (2009).
Smittende energi
Shults lærte faget av en av de beste. Fra tenårene jobbet han som assistent for instruktørlegenden Terrence Malick, kjent for blant annet «Den tynne røde linjen» (1998) og «The Tree of Life» (2011).
– Selv om han ikke er klar over det, forandret han hele kursen min. Jeg sluttet på skolen og lot film bli altoppslukende, humrer texaneren Shults.
Ambisiøs type
– Fungerte «It Comes» som terapi for deg?
– Det blir kanskje litt enkelt, men er kanskje litt sant også. Terapi i mine øyne handler om å diskutere ting du egentlig ikke er lysten på å diskutere. Filmene mine setter lys på mørke saker som interesserer meg personlig – så er det å håpe at de kan treffe mer universelt.
– Hva kan vi vente oss av den neste?
– Vi får se. Jeg er på skissestadiet i det som blir den nye babyen min. Jeg har iallfall tro på å pushe meg selv og være ambisiøs. Så mange filmer som det produseres, vil jeg helst unngå å bidra til støyen. Målet mitt er å lage særegne greier som vekker noe i folk.