I sommer gjestes trønderske festivaler av artister som har gjort det til en levevei å spille foran et publikum. Mange av dem har allerede nådd toppen av karrieren, men flere kan fortsatt skap et heidundrende liv.

I helga høres kanskje Ketil Stokkans Brandenburger Tor – «hånd i hånd som om det var i går» fra Nidelven bar og scene. I Råkvågen er Ottar «Big hand» på plass. Der får han følge av Casino Steel, alias Stein Groven, en veteran i bransjen.

- Jeg liker best å spille på små plasser uten publikum, men det blir det jo ikke noe penger av, flirer han.

Spiller i Japan

Selv holdt han sin første profesjonelle konsert for 45 år siden. Året var 1972, en oktoberkveld på en scene i London. Han har siden den gangen vært innom både country, punk og rock. Som et av medlemmene i det britiske punkrockbandet «The boys» spilt over hele Europa, men også i Asia og i Latin-Amerika.

- Jeg er jo privilegert sammenlignet med mange andre norske artister, fordi jeg også synger på engelsk. Derfor når jeg ut til et større marked. Ulempen er bare at alle landene bortsett fra Norge, Tyskland og Japan er blakke, konstaterer han, ikke helt uten ironisk snert.

Laptopartistene dominerer

Mange av musikerne som i dag turnerer rundt på utesteder og festivaler, står uten oppspart pensjon. Casino Steel er selv ikke blant av dem som stresser med pensjonsparing.

- Jeg blir jo minstepensjonist, så jeg må turnere til jeg stuper. I framtiden må alle scener være tilrettelagt for musikere med gåstol, flirer han.

Han mener at mange av konsertscenene etter hvert domineres av kjente laptopartister – fyrer ikledd for store hettegensere som spiller musikk rett fra smarttelefonen.

- Det er veldig ofte at arrangørene synes det er mye styr å ha et fullt band med anlegg og instrumenter på scenen. De tenker vel at det ikke er noen vits med band, når en kjent artist kan spille sanger rett fra mobilen. Publikum hører vel ikke forskjell uansett.

Fast fanskare

Tidligere spilt han også for å promotere plateutgivelser. Men etter at bunnen gikk ut av det fysiske platemarkedet, har spillejobber blitt en viktig inntekt.

Casino Steel er uansett ikke lei livet som reisende artist. Han har et standhaftig publikum, gjerne folk mellom 30 og 70, som fortsatt sverger til svart skinnjakke. Rockere kaller Casino Steel dem.

- En gang var Rock and roll var jo det største som fantes. Nå er det hiphop som dominerer.

Han forteller at han har en fast gruppe på litt over 30 stykker som følger ham på alle konsertene.

- Det er også mange som kombinerer ferie og Casino Steel-konsert.

- Du spiller på Trønderfestivalen på Gran Canaria. Er ikke det litt harry?

- Jo, men det er artig. Og det er det som er viktigst. Man skal ikke være så seriøs.