Se for deg en fattig, foreldreløs guttunge på ti. Sulten gnager, han stjeler et brød for å overleve - og blir tatt. Livredd står han foran dommeren, og får sin straff. Ikke noe forsvar, ingen formildende omstendigheter. I Straffeloven av 1842 spurte man ikke om sosiale forhold, om psyke eller tilregnelighet, for den del. Man vurderte handlingen, selve forbrytelsen - ikke forbryteren.

Human linje

Den store endringen kom med straffeloven av 1902, og arkitekten bak reformen var trondheimsmannen Bernhard Getz. Hans rettstenking, der man ser på forbryteren, vurderer omstendigheter og tar menneskelige hensyn er prinsipper i rettstenkingen som står seg den dag i dag.

Bernhard Getz ble født i 1850 og vokste opp på Bakkaunet i Trondheim. Etter artium dro han til Oslo, der han tok juridikum og praksis som dommerfullmektig, før han dro til Leipzig.

- Her ble han påvirket av dagtidens moderne tanker om kriminalitet og straff, forteller Åge Rundberget. Han er pensjonert lagmann i Frostating lagmannsrett og har engasjert seg for å få på plass et minnesmerke for å ære Berhard Getz.

Framsynt

Etter oppholdet i Leipzig kom Getz tilbake til Oslo, hvor han fikk et professorat i rettsvitenskap og ble engasjert som lovutreder. Han satte spor etter seg i arbeidet med løsgjengerloven av 1900, straffeprosessloven av 1887 og straffeloven av 1902, og hans syn på kriminalitet og straff påvirket jurister i generasjoner. Helt fram til i dag.

Bernhard Getz reformerte blant annet løsgjengerloven. Målgruppen for loven var blant andre mennesker som satt på Tukthuset, som lagmannsrettsbygningen er en del av.

- I internasjonal sammenheng har straffeloven av 1902 blitt stående som et humant nybrottsarbeid. Det ble veldig tydelig under 22.juli-saken i Oslo tingrett, der grunnleggende prinsipper i loven førte til en forbilledlig gjennomføring av saken. De store diskusjonene om utilregnelighet, og hvilke faglige prinsipper som skal bestemme om en person er tilregnelig eller ikke, er de samme diskusjonene som ble ført på 1890-tallet, sier Rundberget.

Lojal i arbeidet

Bernhard Getz bidro til å opprette juryordningen, dette til tross for at han selv var i mot den. Det er nå vedtatt at ordningen skal fjernes.

- Han var framsynt, hadde et klokt hode og stor kapasitet. Bernhard Getz viste gjennom sitt arbeide stor tverrfaglig forståelse og hadde et varmt hjerte for de svakeste. Han var både ordfører og varaordfører i Kristiania, ble første formann i Nobelkomiteen i 1900 og landets første riksadvokat. Dessverre døde han i 1901, bare 51 år gammel, forteller Rundberget.

Svært mange som har møtte i Frostating lagmannsretts gamle sal for å få sin dom, har nytt godt av Berhard Getz' omsorgsfulle lovarbeid.

Synd og skam

- Det er synd og skam at Trondheim ikke har hedret Bernhard Getz. Å kalle opp en veistubb etter ham er ikke nok, mener Rundberget.

Rundberget har opprettet en komité som jobber for å få reist et minnesmerke over den betydningsfulle trondheimsmannen.

- Vi har invitert kunstnere til å levere skisseforslag, og har plukket ut en vinner. Hun er både landskapsarkitekt og skulptør, og har levert et forslag som vi til slutt samlet oss om. Nå jobber vi med finansieringen, og håper at både næringsliv og ulike fond støtter opp om prosjektet vårt og ser at det er viktig å gi Bernhard Getz den anerkjennelsen han fortjener, sier Åge Rundberget.

Skulptur og minnesmerke: Åge Rundberget sitter i en komité som jobber for å få laget et minnesmerke over trondheimsmannen Bernhard Getz, vår tids mest betydningsfulle lovreformator. Foto: Marthe Hårstad