Etter at det ble kjent hvordan den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein i lang tid har trakassert unge skuespillerinner i Hollywood, har flere millioner delt emneknaggen #metoo i sosiale medier.

Målet er å vise hvor utbredt problemet er. Skuespillere som Aftenposten har snakket med, bekrefter at seksuell trakassering også foregår i norsk film- og teaterbransje.

- Det kan være tilfeller der en regissør stryker en skuespiller på puppen, eller en motspiller forteller hvor flott man ser ut. Sånt kan gjøre deg utrygg i jobben, uten at man nødvendigvis kan ta noen på det, sier Kristin Grue, som snart er aktuell i «Reisen til julestjernen» på Nationaltheatret.

Utydelige grenser

En undersøkelse fra Telemarksforskning i 2010 viste at mer enn fem prosent av skuespillere i norske teatre hadde opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste halvåret. I arbeidslivet generelt er tilsvarende tall litt over én prosent.

Undersøkelsen viste også at den seksuelle trakasseringen i hovedsak kom fra kolleger og ledere i bransjen.

- En arbeidskultur med mye intimitet gjør at grensene for hva som er greit og ikke, blir mindre tydelige enn i andre deler av arbeidslivet, sier professor Sigrid Røyseng ved BI, som i fjor skrev en artikkel om undersøkelsen sammen med Bård Kleppe i Telemarksforskning.

Beføling, kommentarer og overgrep

Maria Bock, som er kinoaktuell i filmen «Hva vil folk si», har ikke selv opplevd seksuell trakassering på jobb.

- Men jeg merker at det kommer frem historier i min innerste krets når vi begynner å snakke om det, sier Bock, som i 2016 vant Amanda for sin rolle i «Hevn».

Noe av den seksuelle trakassering i skuespillerbransjen utøves av menn som utnytter sin maktposisjon og går for langt når de prøver seg på yngre kvinner, mener hun. Bock kjenner til hendelser som innebærer både beføling, kommentarer og mer alvorlige overgrep.

Skjevt maktforhold

I et innlegg i Aftenposten beskrev Sofie Frost nylig hvordan en utenlandsk regissør blottla penisen sin for henne. Hun mener skuespillerbransjen skiller seg ut.

- Det er et veldig skjevt maktforhold mellom en ung skuespillerinne og en etablert mann som har all makt over karrièren hennes. Noen stygge ord kan være nok til at du ikke får jobb senere, forteller Frost.

Hun mener objektiveringen av kvinner er gjennomgående i flere ledd i bransjen. At problemet er utbredt, bekrefter også frilansskuespiller Idun Vik. Hun tror grunnen blant annet er at skuespillere jobber uvanlig tett.

- Man ruller gjerne rundt på gulvet og bruker en annen sjargong enn på andre arbeidsplasser. Grensene blir uklare. Da blir det vanskeligere å si ifra når grensen faktisk krysses, sier Vik, som blant annet har arbeidet på Den Nationale Scene.

Les også om drama i Italia: Håkon Gullvågs bil stjålet i Roma – verdifullt bilde er forsvunnet

Vet ikke hva de skal gjøre

Kristin Grue, som blant annet er kjent fra Det Norske Teatret og «Underholdningsavdelingen» på NRK, tror det er mange skuespillere som ikke vet hvordan seksuell trakassering skal behandles.

- Jeg opplever at folk sier «han er jo bare sånn» eller «du vet jo hvor glad han er i damer». Dette har jeg oftere hørt hos den litt eldre generasjonen. De fleste yngre kvinnelige skuespillerne finner seg ikke i det samme, men de vet ikke alltid vet hva det skal gjøre med det, sier hun.

- Løses ikke av #metoo-kampanje

Hverken #metoo-kampanjen eller medieoppmerksomheten rundt kommer til å endre kulturen blant skuespillere, mener Sigrid Røyseng ved BI.

- For at en endring skal skje, må temaet diskuteres og håndteres tydeligere av dem som er ansvarlige for arbeidsmiljøet på teatrene og i filmbransjen. La oss håpe medieoppslagene bidrar til det, sier hun.

Gjelder flere bransjer

Forsker Cathrine Egeland ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det er grunn til å tro at seksuell trakassering også forekommer i andre bransjer som har vært preget av konkurranse og tradisjonelt vært mannsdominert.

Hvis man skal bli kvitt problemet, må arbeidsgivere først og fremst bestemme seg for om de faktisk ønsker et likestilt arbeidsmiljø. Tar de saker som dette på alvor, bør de kartlegge problemet og deretter gå i dialog med de ansatte, mener Egeland.

- Samtidig er det viktig at man ikke driver heksejakt på enkeltpersoner. Det er først og fremst kulturen på arbeidsplassen som er utfordringen, sier hun.

Fikk du med deg denne? NS-medlem og trondhjemmer Rolf Collin Nielsen: - Jeg har ikke gått gjennom livet som en angrende synder