- Jeg trodde ærlig talt ikke jeg hadde en sjanse, men det er desto mer ærefullt å vinne! Ingrid Espelid Hovig er liksom den øverste innen norsk matkultur, sier Inge Johnsen fra Liantunet og Lian Restaurant. Blant de andre kandidatene var blant andre matblogger Trine Sandberg og kjendiskokk Ole Martin Alfsen.

Johnsen forklarer at målsettingen for Liantunet er å sørge for at hvermansen får tilgang på lokalmat – i tillegg til å fremme måltidets betydning som kulturbærer.

Kommer alltid tilbake til kjøkkenbordet

- Mat handler om så mye mer enn å bli mett. Særlig er jeg opptatt av kjøkkenbordets betydning. Det har vært samlingsplassen overalt i landet, her tar man seg tid til å se hverandre, her får du snakke og her blir du lyttet til. Ved kjøkkenbordet forteller barna dine om målet de scoret, eller om de blir ertet på skolen. Man romantiserer gjerne hvordan familien samles rundt måltidene i Italia, men vi har hatt det samme her. Vi mangler respekten for vår egen tradisjon rundt måltidene, mener han.

- Det var ved kjøkkenbordet jeg fikk inn kulturen, det er en urgreie som sitter i meg. Da jeg ble kokk, lærte jeg om fransk og italiensk mat som alle andre. Men jeg kommer alltid tilbake til kjøkkenbordet, det er der min forståelse av mat kommer fra, forklarer han.

Det startet ved kjøkkenbordet: Familien Johnsen samlet til juleselskap rundt kjøkkenbordet. Fra venstre bestefar Erling, Inge, bror Atle, pappa Jarl, mamma Martha og bror Ketil. I forgrunnen bestemor Borghild.

Vi har fått tilgang på et bilde der familien Johnsen er samlet rundt kjøkkenbordet hjemme hos besteforeldrene. Tradisjonene sto sterkt der i huset.

- Hver gang vi var der, var det middag på slaget 12. Det var som regel fruktsuppe først, så var det ofte saltfisk og til slutt dessert. I vinduskarmen sto alltid bestefars kikkert og bestemors medisiner, skildrer Johnsen.

«Unik formidlingsevne»

Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris deles ut årlig til en person som har utmerket seg spesielt innen området mat, sunt kosthold og matkultur med hovedvekt på det norske. Den ble opprettet som en hyllest til Ingrid Espelid Hovig på hennes 70-årsdag. I juryens begrunnelse beskrives Johnsen som en person «med unik formidlingsevne, når det gjelder lokale norske råvarer, matvaner og kultur.» Den trekker også fram hvordan arven blir formidlet også til barn, og hvordan han gjør måltider laget av lokale råvarer til festmat og inspirasjon. «En matkulturperson som står som et lysende eksempel for andre», konkluderer juryen. Prisen ble delt ut torsdag i Oslo av landsbruksminister Jon Georg Dale.

-Samtidig er det nesten litt ekkelt å ta imot prisen som enkeltperson. Jeg jobber med så mange fenomenale folk som jobber så hardt for å nå målene våre på Liantunet. Det er en voldsom «vi»-følelse når vi jobber, og jeg ser på dette som en anerkjennelse for det vi gjør i det daglige. Både motgang og skryt bæres best sammen, slår Johnsen fast.

Ønsker ikke trend

Han sørger samtidig for å gi et stikk til det han kaller en manglende politisk vilje og satsing for å ta vare på den norske matkulturen i alle ledd av kjeden.

- Du blir ikke god i fotball eller matte uten å ete. I tillegg mat knyttet til folkehelsa, både fysisk og psykisk. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke pleier matkulturen vår mer enn vi gjør i dag.

- Men i dag er jo lokalmat blitt trendy?

- Det er farlig om det blir en trend. Lokalmat skal være et verdivalg, der du ønsker å ta vare både på kulturen, håndtverket og miljøet. Det handler også om å ikke spise av fatet til verdens fattige. Trender går over, samtidig skaper de avstand og virker fordyrende. Først når matkulturen er tilgjengelig og ligger i hjertene på folk flest, kan vi kalle oss en ekte matregion, sier Johnsen engasjert.

- Jeg er en av dem som får kalle Ingrid for «bestemor», sier kokk Inge Johnsen, som i dag blir tildelt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Her sammen med Hovig og sin far Jarl.

- Lutfattig matkultur uten Ingrid

Johnsen har et sterkt forhold til kvinnen som bærer prisens navn.

- Som alle så jeg henne på tv da jeg var liten, men det var først da jeg ble kokk selv at jeg skjønte rollen og posisjonen hennes fullt og helt. Et fantastisk menneske, som var med fra de første prøvesendingene på NRK og langt ut på 90-tallet. Selv om husmorskolene døde ut, holdt hun stand. Vi hadde hatt en lutfattig matkultur uten Ingrid, mener han.