Flertallet i bystyret går inn for å gi Trondheim et kulturløft de kommende årene og har både nye og gamle kulturbygg i tankene. Deler av bryggerekka er i så dårlig forfatning at politikerne nå legger fem millioner kroner på bordet til de private eierne for å sikre at vi berger dem.
- Bryggene våre er unike, og de er egentlig kanskje enda mer unike enn bryggene i Bergen som allerede er på verdensarvlisten. Dersom vi får bryggene på verdensarvlisten gir det oss en forpliktelse, samtidig som det hever turistattraksjonsverdien betraktelig, sier Erling Moe, kommunalråd for Venstre. Han tilføyer at bryggerekkene, sammen med Nidarosdomen, allerede er en av de største turistattraksjonene i Trondheim. Norge har åtte steder på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv.
Les om at Riksantikvaren skal klimaovervåke fredede bygninger
Halvråtten bryggerekke
- Når disse bryggene fotograferes så hyppig som de gjør er det utrolig trist at de står der halvråtne. At bryggene settes i stand, får lys i vinduene igjen, og blir stelt med, er utrolig viktig, sier Geirmund Lykke, kommunalråd for KrF.
- Og det er gjort en god jobb med å kartlegge tilstanden til bryggene og potensial for å bruke dem, så dette er bra timing, sier Ottar Michelsen, kommunalråd for SV.
Mange av bryggene står tomme og trenger omfattende rehabilitering for å kunne bli tatt i bruk. De eldste fra 1700-tallet står til nedfalls. Det haster med tiltak, ifølge politikerne.
- Hva må til for å få bryggene på verdensarvlisten?
- Det er FNs Unesco som bestemmer dette og kravet er at det skal være et unikt sted. Det kan være et kultursted, en bygning, et minnesmerke, hva som helst, men det må være unikt i verdenssammenheng, sier Moe.
Les mer om bryggene: – Vi lurte rett og slett på hva brygga sto på
Lang søkeprosess
Målet for Trondheim kommune er at bryggene skal være satt i stand innen 2020. Søkeprosessen for å komme med på verdensarvlisten er en tidkrevende affære og litt av et nåløye å komme gjennom.
- Og vi snakker jo om en ambisjon til. Vi vil at Trondheim skal søke om å bli europeisk kulturhovedstad i 2030, og det er i ikke et hvilket som helst år, sier Moe, og sikter til tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad og Trondheim som landets hovedstad.
Totalt er det snakk om å sette av ti millioner kroner ekstra til kulturtiltak for 2018. Tre og en halv millioner skal gå til økte kulturtiltak, fem millioner til bryggene, og en million til kulturskolene.
Ny kulturtrend
- Vi ønsker med dette å skape en trend som kan videreføres år for år. Det er laget en utredning for et nytt kunst- og designmuseum, og det er et tiltak vi støtter. Det er for tidlig å legge penger på bordet til dette prosjektet, men vi uttrykker at dette er et viktig byutviklingstiltak, sier Moe.
I løpet av første kvartal i 2018 vil Rådmannen legge frem planene for Olavshallen. Uavhengig om det blir et helt nytt kulturbygg eller ikke, trenger Olavshallen oppgradering som kulturhus.
- Økonomisk støtte til Olavshallen, og verbal støtte til et nytt kunst- og designmuseum, er to viktige politiske signaler å gi nå. Dette er en programerklæring for kulturlivet i Trondheim for fremtiden, sier Erling Moe.
- Trondheim kommune har fått kritikk for å prioritere idrett først og fremst. Dette er en justering av den kursen der vi utvider det politiske ansvaret og tilrettelegger for det kulturlivet som skal forme byen fremover, sier Lykke.