Chirag Patel og Magdi Abdelmaguid dro til Trondheim for å være med fansen under premieren.
REKORDSALG: Det ble rekordsalg for Trondheim Kino da billettene til «Adjø Montebello» ble lagt ut
Første konsert utenfor Oslo var i Olavshallen
Karpe Diem skal besøke flere byer gjennom de fire visningsdagene, og Trondheim er en av få storbyer som ble valgt ut. Chirag forteller at den første konserten de hadde utenfor Oslo, var i Olavshallen i 2000. Da var de 16.
- Når vi har valgt ut byer, så har vi blant annet basert valgene våre på engasjementet hos publikum. Vi merker i hvilke byer folk blir ekstra gira. Hvor ildsjelene er. Og dem er det mange av i Trondheim, sier han.
Ikke veldig nervøse
- Vi er veldig spente på å se hva folk synes om filmen. Jeg er mer spent enn nervøs egentlig, for nervøs føler jeg at man kan være om man ikke er helt fornøyd, men jeg er veldig fornøyd, sier Magdi.
Karpe Diem har jobbet med prosjektene «Heisann Montebello» og «Adjø Montebello» i mange år.
- Det er vel første gang i norgeshistorien at noen lanserer musikk på kino, sier Chirag.
- Konsert- og filmformatet er egentlig ganske satt, det har en veldig bestemt form. Alle har vært på kino siden de var små. Med denne filmen, sammen med musikken, utfordrer vi den formen, fortsetter han.
DYR AFFÆRE: Karpe Diem-konsert kostet mann 10 000 kroner
Måtte prøve seg frem
Duoen forteller at den kreative prosessen har vært utfordrende.
- Dette er jo helt nytt territorium. Vi hadde ingen referanse på hvordan dette skulle gjøres, forteller Magdi.
- Den største kreative utfordringen med dette var de to årene vi planla de tre konsertene i Oslo Spektrum. Det endte med at ting skled inn i hverandre, og at prosjektet løp løpsk. Plutselig ble det veldig stort, og da blir man nervøs for gjennomføringen, istemmer Chirag.
- Vi er for diplomatiske
Selv om «Montebello»-prosjektet avsluttes denne helga, er Karpe Diem ikke ferdige.
- Det er for mange muligheter, for mange områder som ikke har blitt utforsket enda. Ideene er i startfasen, og vi kommer sikkert til å ende opp med noe helt annet enn det vi har i tankene nå, sier Magdi.
- Han har ikke delt noe med meg heller, så det er ganske blanke ark oppi den skallen, ler Chirag.
Han sier han føler de ikke kommer frem til så mye for tiden. At de ikke lander så mye.
- Vi er inne i en litt for diplomatisk periode. Det er det som er problemet. Selv om filmen kommer til å fremstille oss som svært udiplomatiske.
Kjeften som aldri slutter å snakke
- Fiksjon og virkelighet er litt tvunnet sammen, sier Chirag.
- Vi spilte alle konsertene, men vi spilte dem som alteregoene våre. Jeg som apen og Magdi som en enorm munn. Kjeften som aldri slutter å snakke. Vi spiller karakterer som er en del av oss, men ikke hele oss, forklarer han.
De forteller de tror det kan bli misforståelser rundt hva som er ekte, og hva som ikke er det, i etterkant av filmen. Men at den forvirringen også er noe av det som er bra med prosjektet.
- Er det ikke det som er det feteste da, når det er litt forvirrende? Spør Magdi.
- Jo, svarer Chirag. - Om du vil ha et klart svar på hva vi eller karakterene mener, så tror jeg du kommer til å bli skuffet, fortsetter han.
- Forholdet mellom fiksjon og virkelighet er noe vi har tatt bevisste valg rundt gjennom hele prosessen. «Skjedde det på ordentlig, mener han det egentlig», sånne type ting. Det er det som gjør det så spennende, sier Magdi.
