- Indøkerne er kanskje de smarteste nå, men de skal bli tidenes døveste mennesker. Vi andre skal ha det gøy hele livet, mens de skal snakke om studietiden som det eneste crazy de gjorde.
Slik lød det da Sigrid Bonde Tusvik verbalt filleristet studentene på Indøk i Samfundet forrige uke, til vill jubel fra salen.
Denne uken var det Indøk selv som gjorde entré på scenen. Var det dølt eller crazy?
La oss først se på den røde tråden, eller snarere, ikke se på den. Tema for revyen er vår tids ønske som å være den flinkeste og å være litt bedre enn alle andre. I alt.
En del sketsjer følger den røde tråden, men mye handler om det meste annet. Det er ikke noe galt i det, bare så det er sagt.
Revyen starter med et spinnvilt og energisk smell av en pangåpning, der studentene synger at de er sterkere, penere, smartere og bedre. De fyrer av så mye energi at man kunne frykte at luften raskt skulle gå ut av ballongen. Det gjorde den så absolutt ikke.
Veldig mye er veldig gøy i «Min er større enn din». Best er den når studentene beveger seg helt på grensen av hva man tror er greit å le av. Hvor ofte er det vi får to sketsjer med blinde i en og samme revy, og begge leveres med teft og respekt? Altfor sjeldent.
Eller at foredragsholderen på et seminar i karaktersetting er en Hitlerkopi som kaller horden sin «Sensurstyrken SS»? Særdeles godt skrevet og glitrende levert!
Revyen høster latterbrøl større enn andre revyer også når de sparker mot oljebarn, motivasjonsforedrag som ødelegger motivasjonen, selvstendige hipstere som går i takt, pynt med tekst, kakser som diskuterer hvem som er størst og best, og internettroll som knuses.
Og sketsjen om psykotiske flinke piker. Fantastisk!
Og sangen «Min Trondheim by». Nydelig!
Sleng på et fremragende energinivå, perfekt diksjon, strålende skuespillere, fremragende dansere og et formidabelt husband.
Men!
Som skrevet så er veldig mye bra i revyen, men det er også veldig mye i revyen. «Min er større enn din» har hele trettiåtte innslag og er to timer og tjue minutter lang, inkludert pause. Det er veldig mye.
Det finnes slappe punchliner («Første møte»), forutsigbare og flaue ordspill («ISkrisen»), retningsløse parodier («Rektor Gunnar»), pinlig platte poenger («50 babes of gray») og et gigantisk «hva i alle dager var det der?!» («Shopping»). De burde vært strøket etter førsteutkastet.
«Min er større enn din» er mest crazy, men også litt døll.
Studentenes prestasjoner på scenen skal det ikke sies noe på. Og hvis de bringer med seg en bitteliten del av gløden de viste på scenen videre, er ikke Indøkrevyen 2015 det eneste crazy og gøye disse studentene kommer til å gjøre i livene sine.
