For drøyt 30 år siden sang Henning Kvitnes i Saturday Cowboys.Da var han en av de mest løfterike i norsk rock, reiste rundt på rockeklubberog sang for folk som stort sett var yngre enn ham selv, på engelsk, om opprøretog outsiderfølelsen ved å være mann med hull i ørene.

Lørdag kveld sang han for utsolgt, fullpakket kirke underOlavsfestdagene, med en god del av publikum eldre enn ham selv. Han rundet avtil hallelujastemning ved å hylle Aage Samuelsen og pilegrimsferd i etheidundrende møte mellom band, publikum og kirkens huskor Liv Laga til et av deøyeblikkene som bare kan oppstå på en konsert hvor dynamikken mellom scene, romog publikum får det til å ta av.

Spranget mellom en ung Kvitnes på engelsk på Skansen for over 30år siden og mannen som lørdag traff bredt med såre, norske sanger omhverdagsliv, kjærlighet og skadeskutte mennesker er stort, men ikke utenlogiske linjer.

Gjennom det meste av karrieren har han hatt klare røtter iamericana. På sine siste plater har han funnet et stadig bedre norsk uttrykk fordet. For en mann som alltid har hatt gode band, er kvartetten han kaller Gutta likevelnoe for seg selv.

Freddy Holm fra bandet Corazon trakterer et rikt utvalg strengerog medvokal til lekre detaljer og fine løft. Gitarist Omar Østli fra Onkel Tukaog bassist Finn Tore Tokle gir Kvitnes ytterligere vokal varme, mens EivindKløverød er lavsittende spillende trommis i Levon-skolen.

Kirkens huskor Liv Laga bidro i to avdelinger. Foruten finalenmed Kvitnes' fine gjendikting av Steve Earles «Pilgrim» til «Guttær», var detsærlig i Stephen Fosters mer enn 150 år gamle «Harde Tider» at Kvitnes, Guttaog koret skapte noe upolert, spesielt og fikk en gammel, gripende sang til ålåte skremmende, rørende aktuell.

Mest overrakende ved en artist som har senket skuldrene og blittstadig bedre i den vanskelige balansen mellom det enkle og det banale, varglimtene av humoristen og gjøgleren Kvitnes. I «Ut å vekke sola» imiterte hanstemmen til Aslag Haugen og Jonas Fjeld, mens han imponerte med BjarneBrøndbo-parodi som erstatning for Lynni Treekrem, i duett med seg selv i  «Trengte ingen».

Starten på konserten ble skjemmet av 45 minutters pause ifullsatt, varm kirke på grunn av lydproblem. Over en grå konsert ville detkastet skygger, men fra Kvitnes & co endelig fikk lyd, sørget de for at deter konserten som vil bli husket. Finalen med dypfølt hyllest tilvandringsmennesker, Aage Samuelsen og Steve Earle var av typen som ikke er tilå tro, før det oppleves.