Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Kultur / Anmeldelser

Strålende lørdagscowboy

Henning Kvitnes og gode hjelpere sørget for en spesiell og etter hvert rungende kirkekonsert i Vår Frue kirke lørdag kveld. (Foto: Mari Vold)

Henning Kvitnes og gode hjelpere sørget for en spesiell og etter hvert rungende kirkekonsert i Vår Frue kirke lørdag kveld. Foto: Mari Vold

Strålende lørdagscowboy

Henning Kvitnes har aldri vært bedre enn nå, med lavere skuldre, solid låtkatalog og et aldeles utsøkt band.

Messende fortsettelse

Ikke like originale som på debuten, men Goat fenger fortsatt.

Et sted mellom U2 og Bowie finner du trønderske Manes

Et sted mellom U2, Bowie og Ulver finner du trønderske Manes.

Genuint personlig

Sletta forlenger formtoppen med solskinnspop og coverlåter blant vindskeive statements.

En prisverdig utgivelse med halvslapt innhold

På sin andre soloutgivelse fyller Radioheads Thom Yorke en prisverdig utgivelse med halvslapt innhold.

Uventet, og kanskje nødvendig løft

At Ida Jenshus bryter med forventningene gir henne et uventet og kanskje nødvendig kunstnerisk løft.

Innvandrere i blod og ære

God ung hovedrolleinnehaver og strammere, tettere historie gjør «Haram» til en bedre film enn Ulrik Imtiaz Rolfsens debut fra lignende miljø, «Izzat».

Favner for bredt

Det mest skandaløse med Marion Ravns nye album, er hvor ordinær og likegyldig hun lyder.

0

Henning Kvitnes & Gutta i bandet

Vår Frues kirke, Olavsfestdagene

For drøyt 30 år siden sang Henning Kvitnes i Saturday Cowboys. Da var han en av de mest løfterike i norsk rock, reiste rundt på rockeklubber og sang for folk som stort sett var yngre enn ham selv, på engelsk, om opprøret og outsiderfølelsen ved å være mann med hull i ørene.

Lørdag kveld sang han for utsolgt, fullpakket kirke under Olavsfestdagene, med en god del av publikum eldre enn ham selv. Han rundet av til hallelujastemning ved å hylle Aage Samuelsen og pilegrimsferd i et heidundrende møte mellom band, publikum og kirkens huskor Liv Laga til et av de øyeblikkene som bare kan oppstå på en konsert hvor dynamikken mellom scene, rom og publikum får det til å ta av.

Spranget mellom en ung Kvitnes på engelsk på Skansen for over 30 år siden og mannen som lørdag traff bredt med såre, norske sanger om hverdagsliv, kjærlighet og skadeskutte mennesker er stort, men ikke uten logiske linjer.

Gjennom det meste av karrieren har han hatt klare røtter i americana. På sine siste plater har han funnet et stadig bedre norsk uttrykk for det. For en mann som alltid har hatt gode band, er kvartetten han kaller Gutta likevel noe for seg selv.

Freddy Holm fra bandet Corazon trakterer et rikt utvalg strenger og medvokal til lekre detaljer og fine løft. Gitarist Omar Østli fra Onkel Tuka og bassist Finn Tore Tokle gir Kvitnes ytterligere vokal varme, mens Eivind Kløverød er lavsittende spillende trommis i Levon-skolen.

Kirkens huskor Liv Laga bidro i to avdelinger. Foruten finalen med Kvitnes' fine gjendikting av Steve Earles «Pilgrim» til «Guttær», var det særlig i Stephen Fosters mer enn 150 år gamle «Harde Tider» at Kvitnes, Gutta og koret skapte noe upolert, spesielt og fikk en gammel, gripende sang til å låte skremmende, rørende aktuell.

Mest overrakende ved en artist som har senket skuldrene og blitt stadig bedre i den vanskelige balansen mellom det enkle og det banale, var glimtene av humoristen og gjøgleren Kvitnes. I «Ut å vekke sola» imiterte han stemmen til Aslag Haugen og Jonas Fjeld, mens han imponerte med Bjarne Brøndbo-parodi som erstatning for Lynni Treekrem, i duett med seg selv i  «Trengte ingen».

Starten på konserten ble skjemmet av 45 minutters pause i fullsatt, varm kirke på grunn av lydproblem. Over en grå konsert ville det kastet skygger, men fra Kvitnes & co endelig fikk lyd, sørget de for at det er konserten som vil bli husket. Finalen med dypfølt hyllest til vandringsmennesker, Aage Samuelsen og Steve Earle var av typen som ikke er til å tro, før det oppleves.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus