Det var et syn å se det nyrestaurerte Steinmeyerorgelet med sine 9600 (!) piper i Nidarosdomen søndag kveld. Men det var bare starten.
For idet organist Martin Baker setter igang med første tone er det nesten så pusten går ut av deg. Tonene under den improvisatoriske åpningsfanfaren forflytter seg fra vest til øst, fra side til side . Det er spørsmål og svar. Det er mystisk og mektig.
Folk snur seg for å finne ut hvor lyden kommer fra. Organist Baker, som til vanlig er domkantor i mektige Westminister Cathedral i London, sitter mot vest. På en orgelkrakk på gulvet foran spillepulten. Over ham ser vi orgelets mektige piper omkranse rosevinduet, som bare forsterker et allerede mektig inntrykk.
Men det er ikke bare fra hovedpipene klangene strømmer ut. Høyt oppe i veggene i triforiet er det gjemt piper. Det samme ved østfronten. Det gjør at vi får en surroundopplevelse som ikke er annet enn enestående. Under Charles-Marie Jean Albert Widors (1844-1937) «Allegro» fra «Symfonie VI» viser Baker interpretasjon i verdensklasse. Den massive starten er i seg selv en opplevelse, men organisten får glitrende frem de mange små løpene innimellom de mektige klangfargene. Kirkeveggene rister nærmest idet Baker dundrer løs på de dype orgeltonene.
Vi får et nært møte med organisten. For han sitter ikke gjemt oppe på et galleri, men nede på gulvet. Blant oss. Han musiserer med hele kroppen og byr på seg selv. Innledningen av Sir Edward C. Bairstows (1874-1946) «Sonate i Ess- dur» står i nydelig kontrast til den massive avslutningen av Widor. Nå er det orgelets sarthet vi blir fylt med. Det er så elegant og så vakkert. Fullstendig nedtonet. Fra østsiden er det så vidt vi kan høre små englestøv, små musikalske drypp fra pipene.
I Louise Victor Jules Viernes «Carillon de Westminister», får vi høre en organist som utnytter katedralorgelets muligheter til fulle. Verket leker seg med tonalitet, uttrykk og klangfarger før det til slutt nesten løfter kirketaket med enorme orgeltoner.
Marcel Duprés «Le monde dans l'attende du sauver» (Symphonie Passion) følger eter en kort pause, men så er det tid for Mussorgsky (1839-1971) og «Bilder fra en utstilling». Og for en oppvisning vi får! Du trenger ikke et stort symfoniorkester når du har Steinmeyerorgelet. Engelskmannen får virkelig vist instrumentets enorme register. Det er sart, vakkert og massivt. Orgelets fantastiske klang fyller hver en krik og krok i kirken, godt hjulpet av Nidarosdomens fantastiske akustikk.
Bakers tolkning av Mussorgsky resulterer i stående applaus, trampeklapp og noen våte øyne blant publikum, før han avslutter det hele med en improvisasjon som ikke akkurat får kirkeveggene til å riste mindre.
For en gjeninnvielse vi fikk av Steinmeyerorglet søndag kveld!