Han er blitt kalt «the bad boy of dance». Den svenske koreografen Mårten Spångberg har rykte på seg for å være kontroversiell. Det viste han lørdag ettermiddag i Verkstedhallen på Svartlamoen. Under avslutningsforestillingen ”La Substance, but in english” på Bastard-festivalen, fikk publikum et over fire timer langt angrep på sansene.
- Feirer hedonismen
Scenerommet på Svartlamoen var fylt til randen med alle kjennetegnene på et forbrukssamfunn. Louis Vuitton-, Chanel og Versace-plakater prydet veggene. Coca-Cola, Pringles, og ulike hurtigmat-bokser lå strødd utover gulvet. De elleve danserne gikk gjennom hele garderober av merkeklær i løpet av forestillingen .
Alt dette mens Rihanna, Justin Timberlake og Drake ble pumpet ut av høyttalerne.
Teater- og festivalsjef Per Ananiassen forteller at koreograf Spångberg bruker de kapitalistiske markørene på en treffende måte.
- «La Substance, but in english» er en forestilling som feirer det overflatiske, det hedonistiske og forbruket, sier Ananiassen.
Han mener at svenske Spångberg har gjort noe veldig smart.
- Ved å gjenbruke logikken og logoene i motekulturen, både kritiserer og hyller han den samme kulturen. Det er en veldig kompleks forestilling, mener Ananiassen.
Debuterte på MoMA
Lørdagens forestilling i Verkstedhallen var norgespremieren til verket. Det ble vist for første gang på anerkjente Museum of Modern Art (MoMA) i New York i januar. ”Forestillingen er hallusinerende. Like deler opplysende som kjedelig”, skrev den prestisjetunge avisen etter premieren.
New York Times peker på noe sentralt. «La Substance, but in english» klokker inn på 270 minutter, eller samfulle fire og en halv time. ”Den første timen er litt drøy, men så kommer man inn i det”, ble det hvisket i køen utenfor Verkstedhallen før forestillingen begynte.
Festivalsjef Ananiassen er inne på noe av det samme.
- Det er en utrolig, nesten meditativ opplevelse. Man faller inn i en tilstand man aldri havner i under forestillinger som varer i 45 minutter eller en time, mener Ananiassen som med ett kommer på fagtermen.
- Varighetsdramaturgi kaller vi det!
Mariuanabule
Ananiassen forteller at lengden på stykket har gjort at noen sammenligner det med visse rusmidler.
- Det er blitt sagt at hele scenerommet minner om en mariuanabule. De røyker ikke på scenen, men det er noe med modusen til karakterene som gjør sammenligningen relevant, sier Ananiassen.
Han mener forestillingen passer ypperlig på festivalens siste dag.
- Vi kunne nok ikke hatt en så lang danseforestilling på åpningsdagen, sier teatersjefen, som bare har lovord å si om koreograf Spångberg.
- Han er en institusjon i seg selv, en mentor og messiasskikkelse. Han er en av de mest betydningsfulle scenekunstnerne i verden, sier en tydelig stolt teatersjef.